SALM GSF MOWI LSG
Like før børsslutt mandag publiserte Dagbladet et intervju med Sp-topp Geir Pollestad, der politikeren gikk langt i å love at det blir endringer i den mye omtalte lakseskatten.
«Ja, det er helt sikkert», uttalte han på spørsmålet om det blir endringer.
Det som kanskje er enda viktigere er at Finansminister Trygve Slagsvold Vedum, ifølge Dagbladet, har indikert at det er summen på skatteprovenyet som skal stå i førersetet på hvordan lakseskatten skal innrettes.
Til Finansavisen forklarer analysesjef Alexander Aukner i DNB Markets at dette kan indikere vesentlige lettelser i lakseskatten, i forhold til hva som ligger i skatteforslaget.
– Den viktigste biten er at Vedum i samtaler har indikert at det er provenyet på 3,65 til 3,80 milliarder kroner man skal gå etter, og det er den største endringen fra tidligere hvor man egentlig ikke har kommentert noe særlig på om det er prinsippet eller provenyet som har vært hovedmålet. Siden man nå er ganske klare på at det er provenyet, betyr det vesentlige lettelser i forhold til hva dagens forslag innebærer, sier han.
Den foreslåtte grunnrenteskatten i havbruk har lagt opp til en skattesats på 40 prosent, og flere har påpekt at det faktiske provenyet ved en sånn innretning er nærmere 11 milliarder kroner.
Voldsom kursoppgang
Tirsdag steg lakseaksjene på Oslo Børs rett opp fra start, der SalMar var opp over 10 prosent i tidlig handel. På formiddagen ble selskaper som Mowi, SalMar, Grieg Seafood og Lerøy Seafood handlet opp henholdsvis 3,00, 7,40, 5,40 og 4,00 prosent.
SalMar har av flere analytikere blitt trukket frem som det selskapet som rammes hardest av den foreslåtte grunnrenteskatten siden selskapet har relativt mest av produksjonen i Norge.
– Legger regjeringen nå opp til at skattesatsen kan endres?
– De sier egentlig ingenting om hvordan skatteinnretningen kommer til å bli. Det viktigste er at det siktes inn på et skatteproveny på mellom 3,65 og 3,80 milliarder kroner. Da har man et litt mer håndfast tall å jobbe med, og det er vesentlig lavere enn hva de aller fleste har antatt, sier Aukner.
– Hva kan komme av endringer?
– Utfordringen er at det så mange knapper og brytere man kan skru på slik at det blir nesten meningsløst. Det eneste du vet er at den antagelsen du tar er feil, sier han.
Forrige uke var sjømatanalytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux førstemann til å legge inn en grunnrenteskatt på 25 prosent i hans modeller. Han argumenterte for at skattesatsen må bli lavere for at regjeringen skal klare å få et bredt forlik rundt skatteforslaget når det skal stemmes igjennom i Stortinget før sommeren.
– Er kursoppgangen berettiget?
– Rent teknisk så skal aksjene opp mer, men dette er jo et intervju-utspill og vi vet ikke hvor sikkert dette er i forhold til hvordan den endelige skatteinnretningen kommer til å se ut. I tillegg forventer markedet en viss oppmykning i skatteforslaget. Kursreaksjonen virker «fair», kanskje marginalt lavere enn hva vi hadde tenkt oss, sier Aukner.
Børssensitivt
Det er ikke første gang utspill fra regjeringen fører til kursreaksjon i lakseaksjene. I slutten av oktober ga Finansminister Vedum et intervju til Klassekampen der han var åpen for å gjøre justeringer i lakseskatten. Det ga et verdihopp på 9 milliarder kroner blant lakseaksjene på Oslo Børs.
Senere ble det sagt til FriFagbevegelse at det åpnes for bruk av internpris i stedet for normpris til beregning av skatten, en innretning som har vært heftig kritisert fra næringen og investorene.
Intervjuet Pollestad ga til Dagbladet førte tirsdag til et verdihopp på rett over 16 milliarder kroner.
– Kunne gårsdagens nyhet vært kommunisert i en pressemelding?
– Det er jo åpenbart børssensitiv informasjon, så det kunne nok blitt håndtert litt bedre enn hva vi har sett, sier Aukner.
– Hva er det som kan komme på bordet hvis det ikke blir grunnrentemodell? Kan det bli færøysk modell?
– Ja, for eksempel, men hvis det er én ting vi har lært så er det at den politiske prosessen er ganske usikker. Nå åpner man jo egentlig opp for å endre større deler av skatteforslaget så da er «all options back on the table». Det er ikke så viktig for oss akkurat hvordan innretningen blir, det er viktigere hva skatteprovenyet blir, og det blir lavere enn hva som er forventet og det er det som driver aksjekursene, sier han.
