OBSFX
Da regjeringen foreslo 40 prosent grunnrenteskatt i havbruk ble børsverdier for nær 60 milliarder kroner visket ut i løpet av få timer, mens sjømataksjene krakket.
Lakseskatten har vært på høring, og skal bli endelig vedtatt i Stortinget før sommeren, og vil ha tilbakevirkende kraft fra 1. januar i år. Hvordan skatten til slutt blir seende ut vet man derfor ikke sikkert før forslaget legges frem for Stortinget.
Sjømatanalytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux gikk som førstemann tidligere i januar ut og spådde en skattesats på 25 prosent. Det begrunnet han med at han tror regjeringen har gått ut høyt for å ha et forhandlingsrom med Høyre.
Uken etter bekreftet fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) at det er skatteprovenyet på 3,65 til 3,80 milliarder kroner som skal stå i førersetet for hvordan lakseskatten skal innrettes. Det ga godt driv i lakseaksjene siden provenyet indikerer en lavere skattesats enn 40 prosent.
Bekreftelsen kom etter at Dagbladet publiserte et intervju med Sp-topp Geir Pollestad, der det også ble vist til kilder som fortalte at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har indikert at det er skatteprovenyet som er målet med lakseskatten.
Flere beregninger fra næringen selv viser at en skattesats på 40 prosent gir et proveny på nærmere 11 milliarder kroner.
Spår massivt kutt
Etter at Nordby sparket i gang debatten, og Skjæran bekreftet at det er provenyet som er viktigst, har sjømatanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets fått tid til å oppdatere modellene.
Han går enda lengre enn Nordby og spår nå en skattesats på 15 prosent.
I en fersk sjømatrapport mandag skriver analytikeren at forrige ukes uttalelser fra politikerne indikerer at målet for grunnrenteskatten er å drive inn et skatteproveny på 3,65 til 3,80 milliarder kroner, og dette igjen betyr en vesentlig oppmykning av skatteforslaget slik det foreligger.
«Ved å regne oss bakover fra dette tallet har det fått oss til å kutte våre antagelser rundt lakseskatten fra 40 til 15 prosent», skriver han i analysen.
I modellene legger han nå til grunn 15 prosent lakseskatt på realiserte laksepriser, hvor kun investeringer i sjøfasen vil være fradragsberettiget i grunnrenteskatten.
«Den viktigste biten er at Vedum i samtaler har indikert at det er provenyet man skal gå etter, og det er den største endringen fra tidligere hvor man egentlig ikke har kommentert noe særlig på om det er prinsippet eller provenyet som har vært hovedmålet. Siden man nå er ganske klare på at det er provenyet, betyr det vesentlige lettelser i forhold til hva dagens forslag innebærer», sa Aukner til Finansavisen forrige uke.
DNB Markets' anbefalinger
| Selskap | Anbefaling | Kursmål |
| Mowi | Kjøp | 210 (195) |
| SalMar | Kjøp | 550 (440) |
| Lerøy Seafood | Kjøp | 75 (65) |
| Grieg Seafood | Kjøp | 115 (92) |
| Austevoll Seafood | Kjøp | 130 (117) |
| Måsøval | Kjøp | 40 (35) |
Tidligere kursmål i parentes. Kursmål i kroner.
Jekker opp kursmål
Lavere skattesats betyr naturlig nok mer penger på bunnlinjen til lakseselskapene. De nye antagelsene fra Aukner gjør at han samtidig jekker opp kursmålene kraftig over hele linjen, for de lakseselskapene han dekker som berøres av lakseskatten.
Inntjeningsestimatene løftes med 17 til 18 prosent, som gjør at analytikeren nå legger seg 11 til 13 prosent over konsensus blant analytikerne.
Kursmålet for SalMar-aksjen jekkes opp fra 440 til 550 kroner, mens Mowi økes fra 195 til 210 kroner. I tillegg justeres kursmålene i Lerøy Seafood, Grieg Seafood, Måsøval og Austevoll Seafood.
Aukner har ikke besvart Finansavisens henvendelser mandag.
