Venter dobbeltsmell fra matvarene

Markedsprisene på mat har falt, og snart vil marginene presses. Likevel får vi onsdag et av de største prishoppene på mat som er registrert, tror Nordea Markets.

PublisertPubl. 30. jan. 2023 11:22 | OppdatertOppd. 1. feb. 2023 10:19
Article lead
Stort utslag: Selv om råvareprisene på mat har sunket mye, venter Dane Cekov en dobbeltsmell fra matvarer til inflasjonstallene. Foto: Are Haram

Onsdag justeres en rekke av matvareprisene i Norge, ved et av årets to «prisvinduer» for justering av prisene fra leverandørene til butikkene og kjedene.

Nordea Markets regner med å se et av de største prishoppene på matvarer som er registrert, og i tillegg løftes KPI-tallene av økte vekter i selve prisindeksen.

– Vi tror prisjusteringen blir på 5 prosent. Det er høyere enn februar i fjor, da matvareprisene steg 4,5 prosent, men også under 1. juli i fjor, da prisene steg hele 7,5 prosent, sier makro- og valutastrateg Dane Cekov i Nordea Markets.

– Hvorfor lavere prisvekst enn i juli i fjor?

– Fordi staten tar en del av kostnadsøkningen over statsbudsjettet og fordi prisutviklingen i fjor var helt eksepsjonell, sier Cekov.

Billigere råvarer

– Da hadde vi også en bred økning i råvareprisene på matvarebørsene. Senere har en rekke av råvareprisene falt.

FNs prisindeks for mat og landbruksprodukter på verdensmarkedet har falt fra 160 på våren 2022 til 132 ved inngangen til 2023, et fall på 17,5 prosent.

– Det peker i retning av en noe mindre prisøkning enn i fjor sommer, men vi vil fortsatt få en av de største økningene vi noen gang har sett.

Økte vekter

Økte matvarepriser vil slå ut i konsumprisindeksen på to vis.

– Det blir spennende å se hvor mye vektene for matvarer og strøm er økt i SSBs konsumprisindeks, mener Cekov.

– Vektene justeres årlig på bakgrunn av hvor mye vi brukte på ulike vare- og tjenestetyper i fjor, og folk har brukt mer på strøm og mat.

Cekov regner med at matvarer, som i fjor hadde en vekt på 13,7 prosent av KPI, i år får en vekt på 15-16 prosent.

– Hvis matvareprisene i januar steg like mye som januar de foregående årene, 1,5 prosent, betyr de økte vektene at underliggende inflasjon løftes 0,2 prosentpoeng, sier han.

– Vi venter at KPI-JAE for januar havner på omtrent 6 prosent, opp fra 5,8 prosent i desember.

Bred prisvekst

I tillegg slår selvsagt selve prisøkningen på matvarene ut i KPI. Her blir effekten dempet noe av at prisveksten på matvarer også var temmelig høy i februar i fjor.

– Hvis vektene jekkes opp til 15-16 prosent, vil en prisøkning på matvarene på 5 prosent, som vi venter, løfte KPI-tallene med 0,1 prosentpoeng isolert i neste måneds tall, tror Cekov.

Han viser til at det også er indikasjoner på sterk prisvekst på andre områder.

– Vi ser tegn til at prisene på klær og sko skal mye opp, og vi er spente på hvor mye perioden med høy prisvekst har slått ut på husleiene.

– Marginpress

Over litt tid venter Cekov en kraft som kan bidra til å dempe inflasjonen:

– Til nå har aktiviteten i detaljhandelen holdt seg overraskende høy, men vi tror at varehandelen vil avta.

En klar indikasjon kom før helgen i form av et bratt fall i detaljomsetningsindeksen.

– Dette kan bety økt marginpress, som et stykke på vei kan motvirke de økte kostnadene matvareprodusentene og andre står overfor.

For der mat-råvarene er blitt billigere, står produsentene overfor kraftig økte kostnader både til energi og transport.

– For tiden er det helt klart mange produsenter som benytter seg av at det nå er mulig å heve prisene. Det gjelder slett ikke bare for mat.