Under to år med corona-pandemi var konsummulighetene begrenset og usikkerheten stor. Dette slo ut i kraftig økt sparing hos husholdningene. Da frislippet kom, bidro oppsparte midler til å gi en skikkelig gjenåpningsboom. SSB anslår at privat konsum økte med 6,8 prosent i 2022.
Til nå har aktiviteten i norsk økonomi holdt seg overraskende høy, til tross for høy strømpris, høy generell inflasjon og økte renter. Litt av grunnen er at husholdningene har kunnet tære på pandemibufferen.
– Det er tvangssparingen som gjør at denne syklusen er helt annerledes enn alle andre sykluser, mener sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
Snart helt borte
SSBs tall viser at husholdningenes bankinnskudd nominelt fortsatt ligger godt over trenden fra før pandemien, selv om avstanden ned krympet noe i desember.
– Men hele den oppdemmede sparingen er i ferd med å miste mye av futten. Snart er vi i en situasjon hvor det er løpende inntekter som blir det viktige for husholdningene, om de da ikke vil tære enda mer på tidligere sparing, tror Martinsen.
Årsaken er at den høye inflasjonen raskt spiser opp kjøpekraften i sparebufferen.
Ved utgangen av 2022 var realverdien av sparebufferen i underkant av 1 prosent høyere enn trenden fra før pandemien.
– Men inn i det nye året, med en inflasjon som fortsatt er svært høy, vil det ikke ta lang tid før kjøpekraften til disse innskuddene er tilbake på, eller til og med under, nivåene fra før pandemien, konstaterer han.
– Det vil føre til et svakere konsum.
Hindrer neppe renteheving
– Et så svakt konsum at det bremser Norges Banks rentehevinger?
– Det er ikke sikkert, for Norges Bank venter allerede et kraftig fall i konsumet i år.
Martinsen understreker at økte lånerenter ikke i særlig grad har slått ut for husholdningene.
– Det er den høye inflasjonen som har vært festbremsen, mener han.
– Spørsmålet fremover blir om husholdningene begynner med forsiktighetsmotivert sparing på grunn av usikkerhet om rentene og ledigheten, men gjenåpningsboosten gjennom fjoråret er snart tatt ut.
Martinsen tror at Norges Bank i mars vil gi klarere varsel om renteheving også i juni.
– Rentehevingen i mars er sikker, og en svakere krone og økt rentedifferanse mot utlandet vil få Norges Bank til å guide om at vi må vente en heving i juni, tror han.
– Men avveiningene er blitt mye mer krevende, for alle venter hele tiden på en svakere utvikling, som ennå ikke er kommet.
Uenig med Nordea
Martinsen anslår at sparebufferen, altså mersparingen utover trend, har sunket fra 70 milliarder 2019-kroner ved inngangen til 2022 til 10 milliarder 2019-kroner ved inngangen til 2023. Nominelt har bankinnskuddene alene trolig økt med mellom 100 og 150 milliarder kroner på grunn av pandemien, anslår han.
Nordea Markets har lenge argumentert motsatt, for at sparebufferen fortsatt er så stor at den vil bidra til å holde konsumet oppe. I januar anslo sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets at husholdningene gjennom to år med pandemi hadde spart 300 milliarder kroner ekstra.
«Norske husholdninger i sum har bare så vidt begynt å tære på den enorme sparebufferen som ble bygd opp gjennom pandemien. (...) Dermed kan forbruket komme til å holde seg oppe selv om kjøpekraften svekkes», skrev Olsen i Nordea Markets' prognoserapport.
