Freyr-sjef Tom Einar Jensen har startet denne uken med først å presentere fjerdekvartalstallene og deretter holde innlegg på Paretos kraft- og fornybarkonferanse i Oslo. Budskapet begge steder har vært det samme:
– Vi vil nå akselerere batterisatsingen i USA. Det er selvfølgelig Inflation Reduction Act (IRA) som ligger bak dette, sier Jensen til Finansavisen.
Allerede på Paretos energikonferanse i fjor høst, var Jensen krystallklar på hva konsekvensen av Joe Biden-administrasjonens gigantiske støttepakke til fornybarindustrien vil bli. Han spådde da at USA ville vinne batterikrigen:
«Incentivordningene i USA er dramatisk mye bedre enn i Europa og Norge, og vil forskyve hele batteriindustrien.»
Parallelle prosesser
Freyr er det norske selskapet som har kommet lengst i storskala batteriproduksjon. Selskapet er allerede godt i gang med å bygge en såkalt gigafabrikk i Mo i Rana til nærmere 20 milliarder kroner. 28. mars åpnes en splitter ny produksjonslinje for kundekvalifisering der.
Jensen har hele tiden sagt at meningen har vært å kopiere Mo i Rana-fabrikken andre steder i verden, og nå først og fremst i USA. Men nå sier han:
– Nå er vi sannsynligvis i parallelle prosesser i USA og i Mo i Rana. Vi regner med at vi kan starte opp disse fabrikkene samtidig.
– IRA var i overkant av hva alle hadde ventet. Dette er et massivt incentivprogram. Dette er den største klimapakken noensinne, og sannsynligvis viktigere en hva som har skjedd på de forskjellige klimatoppmøtene, sier Jensen.
9 mrd. kroner årlig
IRA innebærer at det settes av 369 milliarder dollar i subsidier, skattefordeler og lån til grønne industrisatsinger. Dette vil etter hvert slå rett inn på Freyrs bunnlinje.
– IRA gjør at lønnsomheten i USA blir mange, mange ganger bedre enn uten noe form for tiltak eller støtteordninger i Norge og EU.
Jensen forklarer at hver battericelle Freyr produserer i USA gir en direkte produksjonsskattekreditt på 35 dollar pr. kilowattime. Den støtten vil vare helt frem til 2032, med en viss reduksjon de to seneste årene. Denne skattekreditten kan dessuten omsettes fritt i markedet.
Batterifabrikken som Freyr i planlegger i Nord-Norge vil, når den kommer i full produksjon, ha en kapasitet på 25 millioner kilowattimer i året. Det vil i så fall gi en skattekreditt på nesten 9 milliarder kroner i året.
– Med tanke på at fabrikken koster et sted mellom 1,7 og 2,0 milliarder dollar å bygge, og vi kan få denne skattekreditten i mellom fem og syv år, sier det seg selv at dette er en svært gunstig ordning, sier Jensen.
Avkastning viktig
Mens Freyr speeder opp satsingen i USA, er budskapet at norgessatsingen fremover vil skje i «measured pace».
– Kapitalmarkedet ser jo den relative lønnsomheten mellom disse to fabrikkene. Vi er tvunget til å være fornuftige med tanke på hvordan kapitalen allokeres mellom disse to prosjektene, og avkastning er selvfølgelig er en viktig parameter, sier Jensen.
– Det er likevel viktig for oss å holde fremdriften i Mo i Rana, og vi vil fortsette å investere. Men det vil skje i et litt mer avmålt tempo inntil vi ser responsen fra myndighetene.
– Har du fått signaler fra myndighetene?
– Jeg vil ikke si at vi har fått signaler. Men myndighetene er i hvert fall veldig lydhøre. Vi har kommet med våre innspill og snakket med alle relaterte aktører, sier Jensen.
