Vil bremse pengefesten
– Nå må vi sikre at fremtidige generasjoner ikke våkner opp med bakrusen, sier Venstre-politiker Ane Breivik, som vil ha en 2.0-versjon av handlingsregelen.


– Det er lenge siden sist vi fikk en offentlig utredning av handlingsregelen, sier Ane Breivik, Venstres fungerende finanspolitiske talsperson.
Hun er vara for Sveinung Rotevatn. Men enda hun bare er på Stortinget i tre måneder, har hun likevel lagt frem et forslag som berører Norges finansielle situasjon i tiårene fremover.
Mini-CV
Navn: Ane Breivik (24).
Stilling: Stortingsrepresentant fra Venstre.
Bakgrunn: Studerer rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og har tidligere gått på United World Colleges i Maastricht. Har tidligere vært nestleder av Unge Venstre og sentralstyremedlem i ungdomspartiet. Nå fungerende finanspolitisk talsperson i Venstre og leder i Unge Venstre.
Aktuell: Forslag i Stortinget om handlingsregelen.
– All grunn til å se på
– Er dette det Norge trenger nå? Flere utredninger?
– Handlingsregelen ble senest drøftet av et offentlig oppnevnt utvalg i 2015, og siden da har fondet nesten doblet seg i verdi. I 2017 anslo Finansdepartementet den forventede realavkastningen til å være 3 prosent, og det kan godt hende at 2 prosent er et mer riktig tall. Dette er det all grunn til å se på.
Breivik og Venstre-politikerne Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik mener politikken må innrettes slik at det blir liten risiko for at landet kommer i en situasjon der finanspolitikken ikke er bærekraftig, og at det blir behov for omfattende innstramninger.
«Stortinget ber regjeringen utrede en justering av handlingsregelen, herunder innføring av en kontantstrømregel», heter det i forslaget.
– Hva innebærer det?
– En justert regel, som er mindre sårbar for et kraftig fall i fondsverdien, vil kunne bidra til at handlingsregelen blir bedre tilpasset en et større fond som dekker en større andel av statsbudsjettet enn tidligere.
– Slik regelen er konstruert, gir den i dag ikke rom for å justere den finansielle sparingen for andre formål, som demografiske endringer eller særlige investeringsbehov. Pengefesten til politikerne har vart en god stund. Nå må vi sikre at fremtidige generasjoner ikke våkner opp med bakrusen, legger hun til.
– Har fungert godt
– Norge forvalter et av verdens største finansfond. Arbeidsledigheten i Norge er lav, og standarden på de offentlige tjenestene er stort sett høy. Hvorfor endre noe som fungerer?
– Fondet har fungert godt, men det er en betydelig finansiell risiko ved måten fondet er konstruert i dag. Vi vet at de økonomiske utsiktene ikke er rosenrøde, og det er all grunn til å vente at de inntektene vil gå ned. Samtidig vet vi at færre vil stå i jobb fremover, og utgiftssiden vil øke. Det innebærer at det trengs økt økonomisk handlingsrom.
– Er det ikke viktigere å jobbe med utgiftssiden som å flikke på inntektssiden?
– Venstre er ikke redd for å se på utgiftssiden i statsbudsjettet. Det trengs både effektivisering og avbyråkratisering av statsapparatet.
– Venstre er det eneste partiet på Stortinget som har programfestet kutt i sykelønnsordningen, i tråd med råd fra nær sagt samtlige fagøkonomer. Det vil få utgiftene ned og flere ut i jobb.
– Har formulert det litt vagt
– Hva ønsker dere å oppnå?
– Det vi konkret har foreslått, er å utrede hva som behøves for å tilpasse handlingsregelen til fremtiden og gjøre den mer bærekraftig. Men vi har ikke alle svarene, derfor har vi formulert det litt vagt.
– Litt vagt?
– Vi vil utrede hva som behøves for å tilpasse handlingsregelen til en virkelighet med lavere petroleumsinntekter, samtidig som offentlige utgifter tilknyttet pensjoner og helse og omsorg øker. Svarene må utvalget komme med, svarer hun.