Firi skapte en kryptobørs.

Fiken bygde et digitalt regnskapsprogram.

Horde har laget en markedsplass for personlig økonomi.

Den norske Fintech-inkubatoren TheFactory mener fintech-landskapet i Norge har vokst fra rundt 30 selskaper i 2016, til rundt 200 i fjor.

Samtidig som stadig flere satser innenfor fintech, vokser inntektene til mange av selskapene. Men det er ikke bare omsetningen som skyter i været. Det gjør også mange av underskuddene, og per i dag er det svært få som klarer å tjene penger på fintech i Norge.

Vipps står for de største underskuddene

Enn så lenge er det de digitale bankene som dominerer bransjen. I 2021 hadde fintech i Norge en total omsetning på over 15 milliarder kroner og de digitale bankene sto for 60 prosent av totalomsetningen, ifølge en analyse gjort av Ontogeny på vegne av Finansforbundet.

Den heldigitale banken Aprila Bank startet opp i begynnelsen av 2016. De tilbyr blant annet kassekreditt, fakturasalg og sparekontoer for små og mellomstore bedrifter.

I 2018 hadde selskapet inntekter på 2,8 millioner og et underskudd på over 26 millioner. Omsetningen har økt kraftig de siste årene, men det har også underskuddet gjort. Fra 2019 til 2021 tapte bedriften 123 millioner kroner.

Aprila Bank er ikke alene om å ha tapt mange millioner de siste årene. Ifølge analysen til Ontogeny og Finansforbundet er det appen Vipps som står for de største underskuddene i bransjen. I 2021 var omsetningen på 1,7 milliarder, men fra 2017 til 2021 tapte bedriften over 700 millioner.

Har hjulpet over 350 oppstartsselskaper

I Nedre Slottsgate i Oslo sentrum holder inkubatoren TheFactory til. Siden 2016 har de hjulpet norske gründerne som hovedsakelig satser innen fintech.

– Jeg startet i 2015 med en hypotese om at fintech ville ha en oppblomstring i Norge. Sammen med et godt team etablerte jeg det som ble Norges første akselerator innenfor fintech, sier Ingar S. Bentsen, en av grunnleggerne av TheFactory.

Inkubatoren gjennomfører to akseleratorprogrammer i løpet av året. Det begynte med kun fintech-selskaper, og opprinnelig var navnet FintechFactory, men de tre siste rundene har også inkludert andre teknologiselskaper.

Nå har inkubatoren jobbet med over 350 oppstartsselskaper og kjører akseleratorprogrammer i både Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand.

– 60 til 70 prosent av startupene går under fintech, i veldig tidlig fase. Ideen er å følge selskapene fra idé til IPO, selv om vi ikke har kommet til noen børsnoteringer enda. Men det kommer. Nå har TheFactory investert i 53 av selskapene, og i tillegg går vi inn i mange av styrene. Jeg sitter for eksempel i styret til kryptobørsen Firi.

– Hvordan har fintech utviklet seg i Norge siden oppstarten av TheFactory?

– Da vi startet var det rundt 30 fintech-selskaper i Norge. Nå er det godt over 200, så det har vært vanvittig utvikling. Hypotesen vår fra 2015 står seg ved at fintech har hatt en stor oppblomstring. Men vi har fortsatt ikke sett store, etablerte aktører bli veltet på grunn av nye, små aktører. Og i Norge er fintech-markedet litt umodent i forhold til resten av verden. Sverige ligger for eksempel langt foran oss.

– Hvordan er det å bygge fintech i Norge?

– Jeg mener det er mange fordeler med å bygge fintech i Norge. Det er for eksempel mange investorer med interesse for fintech, det er god tilgang på data fordi mye allerede er digitalisert og vi har et godt miljø for fintech. I tillegg er det relativt stabile politiske forhold, selv om det er store diskusjoner rundt formuesskatt.

– Veldig mange selskaper har hatt kraftig vekst, men også store tap de siste årene. Hva kommer dette av?

– I løpet av 2020 hentet mange større aktører i oppstartsverdenen betydelig med vekstkapital. Det var fokus på kunder, markedsandeler og vekst, ikke svart bunnlinje. I 2021 ble kapitalmarkedet tøffere, og i fjor ble det enda verre.

– Kommer bransjen til å fortsette å vokse på samme måte, med stadig flere selskaper som kommer til?

– Akkurat nå er appetitten på å være gründer blitt mindre, og i stedet søker mange en trygg havn. Samtidig er det jo ofte gjennom tøffe tider at de kuleste selskapene blir til, historisk sett. Når det gjelder selskapene som allerede eksisterer er en del av dem opptatt av å komme raskere til svarte tall enn tidligere, fordi investorene har begynt å se etter det. Selskaper prioriterer å vokse trygt, og ikke bare satse på vekst.

Vil bli ny, norsk enhjørning

Fintech-bedriften Exabel har siden 2016 jobbet med å utvikle et verktøy for investorer basert på maskinlæring og kunstig intelligens. Den norske bedriften har bygget en plattform med såkalte alternative data som skal gi ny innsikt, informasjon og analyser om selskaper, aksjer og markeder.

– Teknologien vår gir deg informasjon du ikke vil finne i en Bloomberg-terminal, men som du ønsker å ha tilgang til, sier Neil Chapman, adm. direktør i Exabel.

Han har blant annet vært med på å bygge opp Forgerock. Programvareselskapet gikk på børs i USA høsten 2021 og har vært verdsatt til over 20 milliarder kroner.

Exabel er hans nyeste prosjekt.

Teamet bak startupen har brukt de siste fem årene på å bygge teknologien og produktet sitt. I 2022 beveget selskapet seg over til kommersialiseringsfasen, og målet er å treffe investorer som kunder verden over. Per i dag har de 50 kunder. De ansatte er fordelt på kontorer i Oslo, London og New York.

– Enn så lenge har vi mest internasjonale kunder, og kun noen få norske. Likevel vil vi bygge Exabel i Norge og vokse fra Oslo. For ti år siden måtte du bygge teknologiselskaper fra Silicon Valley, men det har endret seg. I dag er det nok tilgang til kapital i Europa og Norge til å skape et verdensledende selskap herfra. Men ved å satse på utenlandske investeringsselskaper får vi et stort marked å vokse i. Uten det globale fokuset hadde det vært vanskelig å bygge et fintech-selskap i et finansmarked så lite som i Norge, utdyper Chapman.

Fra 2019 til 2021 tapte Exabel 62 millioner kroner, og omsatte for 1,5 millioner.

– Før fokuserte selskaper mer på å vokse organisk og stabilt, men nå er skalering og vekst høyt prioritert når målet er å øke markedsandelen.

– Når skal Exabel gå breakeven?

– Startups har ofte tap i sine første leveår fordi det blir investert i forskning, utvikling og oppbygging av kundebasen. Det er ikke uvanlig at det tar flere år før de blir lønnsomme. For øyeblikket er Exabel i en tidlig skaleringsfase, og beslutningen om å gå breakeven kan være flere år og finansieringsrunder frem i tid.

– Hva er ambisjonen deres?

– Å bygge en norsk enhjørning er definitivt en ambisjon innen fem år, og vil representere den enorme verdien av arbeidet vårt. Vi vil at enhver investor, stor eller liten, skal bruke Exabel for å få verdifull innsikt fra alternative data.

En annen startup drømmer også om å bli verdsatt til mer enn én milliard dollar, og dermed få enhjørningstatus. Gründeren bak Bergen-selskapet Tjommi, Henrik Johannessen, uttalte til Finansavisen tidligere i år at han er «totalt overbevist om at Tjommi blir Norges neste enhjørning». Nå skal 26-åringen hente 50 nye millioner kroner, til en verdsetting på rundt 250 millioner.

Positive tall for første gang

Selv om mange taper mye penger i fintech-bransjen, er det noen som har fått tallene til å snu. Signicat er et av dem. Det er over 15 år siden selskapet startet opp i Trondheim, hvor hovedkontoret fortsatt ligger. Softwareselskapet har laget en digital plattform for identitetsverifisering og elektroniske signaturløsninger, som for eksempel BankID.

– Markedet vi opererer i har hatt en kraftig vekst i løpet av det siste tiåret, sier Asger Hattel, adm. direktør i Signicat.

Signicat har kun b2b-kunder, og helt siden oppstarten har fintech-bedriften planlagt å gå globalt. I dag har de 10.000 bedrifter som kunder i 44 land.

– For fem år siden jobbet vi hovedsakelig i det nordiske markedet, men i dag har vi kunder på tvers av og utenfor Europa. Nylig landet vi både en stor avtale innenfor helsesektoren i USA og en avtale med et stort, globalt bilmerke.

I dag har de blant annet Nordea, DNB, Santander og Telenor på kundelisten. Signicat har vokst kraftig de siste årene. I 2019 omsatte de for 265 millioner kroner. To år senere var omsetningen steget til over 600 millioner. Men underskuddene har også vært store.

Fra 2019 til 2021 tapte Signicat over 110 millioner kroner.

– I fjor fikk vi positiv EBITDA. Så vi begynner å få positive tall, og det regner vi med å fortsette med fremover, forteller Hattel.

2022 bød også på rekordomsetning for fintech-selskapet.

– Omsetningen endte på mellom 80 og 85 millioner euro. Mange selskaper i sektoren er preget av de makroøkonomiske forholdene og opplever usikkerhet, og det påvirker oss også. Men vi forventer likevel rundt 15 prosent vekst i tiden fremover, både i Norge og internasjonalt. Jeg håper vi kan klare å oppnå en omsetning på en milliard kroner i 2023. Det blir en milepæl for oss.

– Hva slags utfordringer møter dere i fintech-bransjen?

– I denne sektoren endrer teknologien seg ekstremt fort. En av utfordringene våre er å vite hva vi skal satse på og hvor vi skal investere, så vi treffer bullseye i løsningene våre til kundene. I tillegg er det mange ulike reguleringer i landene vi opererer i, og det må vi også forholde oss til.

En annen aktør som har klart å skape positiv bunnlinje er det digitale regnskapsselskapet Fiken. Bedriften ble etablert i 2014, og har hatt positive resultater hvert år siden 2017.

I 2021 var omsetningen 172 millioner kroner, med et ordinært resultat på 70,5 millioner. De siste fem årene har Fiken tjent over 160 millioner.