Oslo Børs utvikler seg flatt i handelen torsdag ettermiddag, etter å ha vært opp så mye som 1,5 prosent på det meste. Det skjer etter en blytung onsdag som endte med et fall på 3,7 prosent.
Det var i en uttalelse sent onsdag kveld det ble kjent at Credit Suisse vil låne opptil 50 milliarder sveitserfranc fra Den sveitsiske sentralbanken (SNB). Torsdag hopper Credit Suisse-aksjen opp 20 prosent.
– Vi er i en periode med ekstremt stor usikkerhet. Vi vet at vi ikke vet, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
– Jeg var på et kundemøte onsdag og snakket om markedene og økonomien gikk, men da jeg var ferdig med møtet hadde rentene stupt og aksjene falt, og vurderingen av hvor vi står nå måtte endres.
Credit Suisse-aksjen krakket fullstendig på Zürich-børsen onsdag etter at storeieren Saudi National Bank uttalte at det ikke var aktuelt å skyte inn mer penger.
Det tunge fallet utløste krisemodus på de europeiske børsene – også på Oslo Børs, etter at markedene har vært svært var etter banktrøbbelet i USA den seneste uken.
Bankene tar jobben
Andreassen påpeker at selv om enkelte bankaksjer har fått hard medfart på børsen denne uken, har utslagene vært små sammenlignet med utslagene i de korte rentene.
– Vurderingen av hvor mye sentralbankene må gjøre for å få inflasjonen ned ved å bremse økonomien, avhenger selvsagt av hvor mye problemene i finanssektoren vil bremse økonomien, sier Andreassen, og fortsetter:
– Et mulig scenario er at trøbbelet i finanssektoren forårsaker den innstrammingen i økonomien som sentralbankene ellers måtte ha gjort ved å sette opp rentene, og vurderingene av tilstanden i bankene endres åpenbart fra time til time, sier han, og fortsetter:
– Økonomien skal ned, men vi vet bare ikke hvem som skal gjøre den jobben, og derfor ser vi også store utslag som er mye større i rentene enn det er i aksjekursene.
Rentestup
Den amerikanske toåringen falt med 50 basispunkter onsdag, ifølge Andreassen. De seneste dagene har renten falt med mer enn noen gang man har sett siden børskrakket «Black Monday» i 1987.
– Det er fordi man frykter finanssektoren spenner bena på økonomien, og da skal selvsagt ikke sentralbankene gjøre det samme. Men det blir ingen ny finanskrise.
Bankvesenet er mye bedre regulert enn før finanskrisen i 2007/2008, med noen unntak i spesielt US, ifølge ham.
– Under finanskrisen var det en blanding av to ting: det ene var at det underliggende sett var betydelige tap på utlånene, og når det først er råtne lån, så vet du at det kan være flere råtne lån, sier Andreassen.
– I tillegg var lånene fordelt på mange aktører som tok i bruk nye finansielle instrumenter som pakket inn risikoen og som gjorde det fullstendig uoversiktlig å vite hvem som satt med svarteper. Ingen visste hvem som ville tape til slutt.
Mer trøbbel i USA
I denne omgangen er det først og fremst problematisk for de regionale bankene i USA, som har stupt på børsen den seneste uken i kjølvannet av Silicon Valley Bank-kollapsen, for det er der problemene tilsynelatende ligger, ifølge sjeføkonomen.
Silicon Valley Bank (SVB) hadde plassert mye av kundeinnskuddene i sikre statsobligasjoner, men da rentene steg, falt kursene på disse obligasjonene. Nisjebanken måtte selge obligasjoner som hadde stupt i verdi for å skaffe penger til innskyterne som ville ha pengene ut – og når flere kunder gjorde det samme, hadde ikke banken tilstrekkelig med penger til disse kundene.
– Det er ikke brede tap på utlån, men heller en toskete håndtering ved å tro at det ikke var noen risiko med statsobligasjoner. Mange flere banker er utsatt. Det kan selvfølgelig skape flere problemer, men ikke mange nok til at systemet ikke kan håndtere det.
