Lunsjguiden er utsendt til Oslo sentrum, et sted på nord-østsiden av Slottsparken og bare et steinkast unna Holbergs plass. I samme bygg som det gamle SAS-hotellet, ligger både Hertz bilutleie og bakeriet Backstube. Og en restaurant med navnet Den Glade Gris.

Klokken er rett over 12 og spisestedet har akkurat åpnet, men i solen på uteserveringen sitter det allerede flere gjester. Long og Short passerer et skilt ved inngangen som spesifiserer at det er en familieeid restaurant, før de går gjennom hovedinngangen.

Inne er det relativt stille. Noen få har slått seg ned ved de rustikke trebordene, og lunsjduoen får dermed flust å velge mellom. De går for vindusplass.

Gris og svin

– Temaet er utvilsomt gris, uttaler Short.

Utenfor inngangen er det en stor skulptur av en gris. På veggene henger det plakater med griser. Og i vinduskarmen er det mange små og store figurer av griser.

Menyen er også full av svin. Svineknoke. Pulled pork. Langtidsstekt nakke av gris. Flatbanket gris.

– Ikke førstevalget til vegetarianere kanskje? spør Long.

– Nei, men det står jo i menyen at man kan spørre etter vegetariske alternativer.

Selv om svin og kjøttretter preger mesteparten av menyen, er det likevel noen andre alternativer som bakt torsk, smørbrød med røkt ørret, chevresalat og lettrøkt hval.

Bank og turisme

Et par bord bortenfor sitter en kar i fleecevest og jobber mens han spiser. Kanskje finansfolk som er ute og lufter uniformen, spekulerer de to. På et annet bord sitter en enslig turist.

– Jeg har gått forbi her tidligere og sett utebordene fullsatt av turister i svært hyggelig passiar. Det er tydeligvis et sted som kan tiltrekke seg mange, sier Short.

En servitør kommer og tar bestillingen. Den Glade Gris har et stort utvalg øl, også alkoholfritt, men lunsjduoen bestiller i stedet en norsk eplemost og en grapefruktbrus. De slenger på en liten snack av hjemmelaget svinesvor med dipp, som raskt blir servert.

– God nok den, men jeg liker faktisk det «baconsvoret» man får på kino bedre, uttaler Long.

– Ja, dette var litt kjedelig. Og 158 kroner for noen få biter krisp svor er i overkant mye, svarer Short.

Resten av prisene faller imidlertid ikke i kategorien svinedyrt.

– Men ikke billig heller. De fleste hovedrettene koster rundt 350 kroner. Det er mange steder i hovedstaden som tar såpass mye om dagen, men da burde det i alle fall smake ordentlig godt, sier Long.

Ingen svin på stien

Minuttene kommer og går. Når maten endelig serveres etter 25 minutter er det ingen tvil om at porsjonene er store.

– Mye mat! Og det ser jo godt ut, skikkelig husmannskost liksom, uttaler Short.

Han gikk for langtidsgrillet svineknoke med potetmos, grønnsaker og husets sennepssaus. Menyen lover den har fått minst fem timer på grillen. Og det hele serveres med en stor biffkniv til hjelp.

– Spennende. Tilbehøret, kål og potetstappe, er ikke like spennende dog. Kjøttet er fint stekt, men ikke like saftig eller like luftig i svoren som en god ribbe. Pluss for stor porsjon da.

Long gikk for langtidsstekte BBQ spareribs, servert med fries, en liten salat og coleslaw.

– Potetene er kjedelige i smaken. Det samme gleder salaten. Ganske så uinteressant. Coleslawen smaker greit, men det er altfor lite. Spareribsen smaker derimot veldig godt. God saus og veldig mørt kjøtt, sier Short.

De to ender opp svært mette. Men uten den store opplevelsen. Det mangler litt oppfølging i servicen og gjennomføring, enes de. Ingen skuffelse, ingen høydare.

– Sterk treer, som med noen grep kan heves til noe mer enn det jevne, sier Short.