Huseierne har reist i shuttletrafikk til Brüssel, og Obos har gjort det samme. Nå fyrer Obos-sjef Daniel Siraj av flyalarmen over Norge for å vekke dem som tror Norge kommer til å gå fri.
– Jeg tar det opp med statsministeren når jeg møter ham; den viktigste klimaomstillingen nå er å ta vare på husholdningene. Dette vil koste hundrevis av milliarder.
Han snakker om energieffektiviseringsdirektivet, eller «Energy performance of buildings» forkortet EPBD. Kravene er at alle boliger skal være i energiklasse D fra 2033, og nullutslipp fra 2050. Det betyr i klartekst at en bolig i Oslo må være mye bedre isolert enn en bolig i Nice når energimerkingen blir harmonisert uavhengig av om Oslo-boligen varmes opp av norsk vannkraft og Nice-boligen varmes opp av fossil energi.
Det er totalt feilslått å si at dette ikke berører Norge fordi vi ikke bruker fossile oppvarmingskilder Daniel Siraj
Norge er ikke skjermet
– Vi vet hvor dyrt det er å pusse opp et standard borettslag. Tyngre rehab'er av bad eller fasade koster fort 5-600.000 pr. enhet. Da er du på minimumskrav, mens dette blir en stor jobb som må gjøres de kommende årene, sier Daniel Siraj.
– Det går ikke å kjempe imot. Norske myndigheter må finne hvordan kravene skal implementeres i Norge selv om de sikkert vil trekke benene etter seg.
Det er blitt hevdet at direktivet kun handler om å fase ut fossil energi, og at det allerede er faset ut i Norge.
– Det er totalt feilslått å si at dette ikke berører Norge fordi vi ikke bruker fossile oppvarmingskilder. Energieffektiviseringsdirektivet handler om at det stilles krav til om å bruke mindre energi i bygningene også i Norge. Det handler om å frigjøre energi til annen bruk slik at man skal bli mindre avhengig av fossil energi, sier Siraj.
Det er åpenbart mye viktigere med batterifabrikker og havvind enn boligene til folk Daniel Siraj
Batterifabrikker og havvind
Obos-sjefen føler at han ikke blir hørt, og at grønn omstilling i Norge handler om alt annet enn nordmenns boliger.
– Vi har sett dette komme lenge og har vært i dialog med nordiske og europeiske kollegaer. Det blir en kjempeomstilling for norske boligeiere. Jeg har selv tatt dette opp ved flere anledninger.
– Myndighetene mangler en god plan. Det er åpenbart mye viktigere med batterifabrikker og havvind enn boligene til folk, sier han.
– Dette løses ikke med å sette opp solceller og varmepumper. For å løfte bygningene flere energiklasser kreves etterisolering, skifte av vinduer, montering av solceller på taket, installasjon av varmepumper samt en haug mindre krav som må implementeres, sier Siraj.
– Hvordan tenker myndighetene å løse dette? Det må komme en tiltakspakke tilsvarende den der elbilkjøpere er blitt subsidiert med flere titalls milliarder kroner. Regjeringen gikk til valg på å føre en politikk for folk flest. Boligeiere er folk flest. Det er ikke de som kjører Tesla.
Brukte boliger:
Alle boliger i energiklasse skal opp i energiklasse E i 2030, D i 2033 og A i 2050.
Energiklasser skal revideres og harmoniseres slik at A er nullutslippsboliger, mens G er de 15 prosent verste byggene.
Bygg som gjennomfører større renovering fra 2033 skal ha solceller på taket.
2050: Alle bygninger skal være nullutslipp.
Nye boliger:
Alle nye bygg skal være nullutslipp fra 2029.
Alle nye bygg skal ha solceller på tak fra 2029.
Slår på bankene
Huseierne har beregnet at norske boliger vil kreve rehabilitering på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner for å nå minstekravene fra EU-parlamentet. Andre hevder regningene blir enda høyere.
– Vi har i Norge i dag mange superraske biler. EU-kravene handler om vanlige folks hjem, en klassisk Obos-leilighet eller en enebolig i Trøgstad. Alle slike må leve opp til nye krav. Da er momsfritak er en god modell, for det sikrer at dette ikke blir en del av den svarte økonomien, sier Siraj.
Men det er ikke bare boligeiere som kommer til å få en smell.
– Bankene vil også måtte balansere sine låneporteføljer, og det kommer vi til å merke på prising av lån, og bankenes vilje til finansiering.
I store deler av Norge vil det ikke være mulig å finansiere påkrevde oppgraderinger gjennom ordinær lånefinansiering. Prisen på rehabilitering vil være lik uansett hvor boligen ligger, men utenfor tettbygde strøk, der det er stor forskjell på markedsverdi og teknisk verdi, vil ikke banker kunne ta pant i boligen fordi den er for lite verdt.
Gir bort 250 mill.
– Jeg støtter Huseierne i at her behøves store økonomiske virkemidler. Og det må det tenkes på nå. Man kan ikke vente til 2033, for det gjør at folk utsetter jobben til støtteordningen er på plass. Da vil dette bli enda dyrere, for de som skal gjøre jobben er de samme som bygger nye hus. Det behøves snekkere, elektrikere, rørleggere og blikkenslagere. Med mangel på arbeidskraft vil det bli prispress.
Siraj forteller at Obos allerede har vedtatt å sette av 250 millioner kroner i bidrag til borettslagene de neste fem årene – som startkapital til klimaomstilling der pengene kan brukes fritt på alt fra tilstandsrapporter til solceller.
– Energieffektiviseringsdirektivet handler om at alle bygg skal opp i energiklasse D og senere enda høyere. Det krever massive investeringer. Vi fokuserer på leilighetseierne i Obos, men dette gjelder villaeiere også. Dette spørsmålet er neglisjert av norske myndigheter.
