Etter teknologieuforien under pandemien har muligheten for å hente frisk kapital gått fra panoramavindu til glugge. Det har ikke hindret det Oslo-baserte proptechselskapet 3D Estate fra å hente 10 millioner kroner i frisk kapital. Caka, som kontrolleres av Snarøya-mannen Carl Christian Kaas og hans familie, tar en eierandel på 10,1 prosent. Emisjonen priser 3D Estate til 100 millioner kroner.
– Kapitalmarkedet er knusktørt, så vi var veldig spent. Men etter første presentasjon til første mulige investor – han tok hele emisjonen, sier adm. direktør og gründer Philip R. Gundersen (37).
3D Estate
3D Estate lager tredimensjonale visualiseringer og interaktive visninger av eiendomsprosjekter, og skal nå satse videre på lisensiert programvare – Software as a Service (SaaS) – for boligutviklere og eiere av næringseiendom. Emisjonsbeløpet skal primært gå til utvikling av dette.
– Vi lager et verktøy vi kaller «Digital tvilling», hvor man raskt kan endre planløsning virtuelt; gulv, vegger, materialer, for raskere å kunne leie ut lokaler på nytt. Hele bygget må digitaliseres. Vi går fra å være prosjektbaserte til å utvikle software som kunden betaler lisensavgift for. Målet er at ethvert bygg skal få sin digitale tvilling, sier Gundersen ubeskjedent.
– Vi har et innovasjonsløp med Norwegian Property og et par andre veldig store, men kan ikke nevne navn før avtalene er signert.
Aldri gjeld eller tap
Gundersen jobbet med eiendomssyndikering før han startet 3D Estate sammen med kameraten Martin A. Engelstad (37) for ti år siden.
Majoriteten er gamere og utviklere. Vi har en veldig ung snittalder, jeg tipper rundt 30Philip R. Gundersen, 3D Estate
– Vi startet med 15.000 kroner hver. Kontoret var i stuen til broren hans i ett år. Vi har aldri tatt opp lån, men har vært veldig opptatt av å bygge sten på sten. Mentaliteten er at «salg redder alt». Om det har buttet med en momsregning eller noe, da har løsningen vært å selge mer, sier gründeren.
3D Estate har hittil aldri gått med underskudd. I 2021, som er siste tilgjengelige regnskapsår, omsatte selskapet for 33,4 millioner kroner og satt igjen med 3,7 millioner før skatt.
– Vi har ansatt én og én hele veien. Fra starten fikk vi inn tre stykker. Vi hadde ikke så veldig høy lønn å tilby, så de fikk eierandeler, sier Gundersen.
49 personer jobber nå i selskapet. På ti år har det vært én ordinær oppsigelse.
– Covid ga en boost for oss, da gikk vi fra 17 til 35 ansatte. Majoriteten er gamere og utviklere. Vi har en veldig ung snittalder, jeg tipper rundt 30. Jeg er nest eldst, sier 37-åringen.
Vil utenlands
3D Estate var sist uke representert under den internasjonale eiendomsmessen Mipim i Frankrike sammen med et knippe andre proptechselskaper fra Norge. Gundersen måtte holde seg hjemme, men er blitt mer optimistisk til de internasjonale mulighetene.
– Vi sendte ned vår produktsjef Sigurd Dons, som hadde masse dialoger med internasjonale aktører, både for kontakt og samarbeid. Han kom tilbake med en rapport som er svært lystig lesning. Vårt potensial er enormt. Vi ligger svært langt fremme på dette i Norge. Det ser vi bare når vi er i møter i utlandet – de sitter og måper og sier de ikke har sett noe lignende før, hevder Gundersen.
Planen er å utvide til resten av Skandinavia.
– Vi har en rammeavtale med JM som gjelder Norge, Sverige og Finland. Vi jobber også med Nordr i Norge og Sverige. Men når vi skal ordentlig inn i Sverige, trenger vi et eget team der som kjenner markedet, sier Gundersen.
– Vurderer dere oppkjøp?
– Ja, absolutt. En konsolidering kommer. Vi har ganske god kontroll på det norske markedet, så jeg tror ikke det er aktuelt at vi kjøper oss opp her. Det er kanskje mer interessant å kjøpe en utenlandsk aktør, så vi kan gå rett i gang med en kundeportefølje.
– Hva er det største hinderet for ekspansjon?
– Å finne riktige mennesker. Vi er helt i grensen med å pushe teknologi på web, og jobber i spillmotorer – vi lager spill ut av eiendom.
Suspekt rykte
Glinsende visualiseringer av eiendomsprosjekter får ofte tyn for å overdrive eller ikke speile virkeligheten i det hele tatt. Eksemplene står i kø, der noen av de mest prominente har vært Nasjonalmuseet og Munchmuseet. Førstnevnte ble tidlig presentert gjennom ganske abstrakte skisser, mens sistnevnte ble vist på tegning som en lys og luftig skyskraper.
Resultatet ble vesentlig hardere, med vindusløse fasader av gråstein og noe som ligner autovern.
– Vi er ekstremt opptatt av å visualisere riktig. Vi kan ikke påvirke arkitekturen, men vi kan påvirke hvordan det presenteres. Å sette solen midt i trynet så du nesten ikke ser bygget – det er ikke en god idé, sier Gundersen.
