Klokken 13.30 tirsdag var det offisiell åpning av Freyrs kundekvalifiseringsfabrikk i Mo i Rana.
– Det er en skikkelig milepæl for Freyr, Mo i Rana, Norge og norsk batteriindustrien. I dag skal vi feire litt så er vi tilbake på jobb i morgen, sier Freyr-sjef Tom Einar Jensen.
Ifølge Jensen har fabrikken kostet over 1 milliard kroner å bygge. Nå skal den brukes til å demonstrere at Freyr kan produsere batterier i stor skala og med en slik kvalitet at kundene vil ha dem.
Finansavisen har tidligere skrevet at Freyr har inngått batterikontrakter på over 100 milliarder kroner.
– De kontraktene vi har inngått er betinget av at vi faktisk klarer å levere batterier kundene ønsker å kjøpe. Det er lange kvalifiseringsprosesser, men nå gleder vi oss til å komme i gang med batteriproduksjon, sier Jensen.
3 milliarder kroner
Freyr-sjefen sa tidligere i vinter at de ville trappe opp satsingen i USA. Bakgrunnen for dette er president Joe Bidens støtteprogram til nye, grønne industri. Dette programmet, som går under navnet Inflation Reduction Act (IRA), er på 369 milliarder dollar.
«IRA gjør at lønnsomheten i USA blir mange, mange ganger bedre enn uten noe form for tiltak eller støtteordninger i Norge og EU,» sa Jensen.
Mens Freyr speeder opp tempoet i USA, var budskapet at satsingen i Norge ville skje i «measured pace». Det fikk mange til å spekulerer i at det ikke ville bli noen batterifabrikk i Mo i Rana. Til det sier Jensen:
– De som ikke tror det blir batterifabrikker i Norge kan bare se hva som i nå skjer i Mo i Rana. Den fabrikken vi åpner nå er på over 13.000 kvadratmeter, og frem mot sommeren vil vi ha brukt 3 milliarder kroner i fabrikkene i Mo i Rana.
Klare til å gi gass
Jensen sier imidlertid også at det fortsatt vil koste et tosifret antall milliarder kroner å ferdigstille gigantfabrikken i Mo i Rana. Og da er myndighetenes virkemiddelapparatet og rammebetingelse helt avgjørende.
Han trekker derfor frem at Norge nylig gikk med i den tunge, europeiske fellessatsingen på batterier, IPCEI EuBatIn, der IPCEi står for «Important Projects of Common European Interest». Det er et sentralt virkemiddel i EUs næringspolitikk. IPCEI-ene innebærer at medlemslandene samarbeider om prosjekter innen strategisk viktige verdikjeder.
Nylig kom EU med sitt «temporary crisis and transistion framework» der statene får anledning til å fravike reglene om statsstøtte for å utvikle virkemidler i nøkkelsektorer som er viktige for overgangen til en utslippsfri økonomi.
– Det vi har sagt er at vi akselererer i USA som følge av IRA. Når vi er i dialog med banker og investorer, så er de – som oss – opptatt av at rammebetingelsene må være klare. Vi er optimistiske og trygge på at den norske regjeringen vil levere som de har sagt. Det har de gjort overfor oss hele tiden. I denne industrien er det konkurranse om kapital, kompetanse og arbeidsplasser, og da må rammebetingelsene matche det andre land tilbyr, sier Jensen.
– Vi får se hvordan de endelige rammebetingelsene blir. Inntil videre fortsetter vi med en tilpasset fremdrift i Mo i Rana, og er klare til å trykke inn gasspedalen igjen.
Nytt samarbeid
Tirsdag ble det også kjent at Freyr er i innledende samtaler med gigantene Glencore, Caterpillar, Siemens og Nidec Corporation med tanke på å inngå et strategiske samarbeid for å rulle ut batteriproduksjon i Nord-Amerika og Europa.
– Vi er svært glade for å kunngjøre muligheten for en strategisk koalisjon med fire av verdens fremste industri- og energiselskaper, kommenterer Jensen.
– Freyrs visjon for denne koalisjonen er å akselerere energiovergangen på tvers av nøkkelsektorer ved å skalere opp batteriproduksjonen fra våre gigafabrikker som er under utvikling, og å inkubere og utvikle innovative teknologiløsninger sammen, legger han til.
