Lunsjguiden hadde bestemt seg for å teste lunsjen på indiske Spice Rootz på CC Vest, restauranten ved siden av Skoda-forhandleren. Men da de kom dit, ble de møtt av stengte dører. De var uheldige og kom den dagen åpningstiden ble endret fra klokken 12 til 14. Men lunsjduoen var ikke tapt bak en vogn. Som ivrige sentervankere plukket de raskt ut de eneste andre lunsjguide-alternativene samme sted: Mats & Martin eller Niwa. De andre spisestedene på senteret ville uansett ikke fungere som et sted å invitere kolleger eller forretningsforbindelser.

Masse smågodt

På Mats & Martin er det glissent, mens det er et yrende liv hos naboen Niwa. De velger sistnevnte.

– Det er underlig å være på en restaurant på et kjøpesenter uten å tenke kjøpesenter i det hele tatt. Denne kunne jo ligget hvor som helst, sier Short fornøyd.

Long, som er den mest erfarne sushispiseren av de to, nikker enig, finner frem brillene og starter på spisekartets første side. Hun kommer ikke lenger, for den ene småretten etter den andre frister.

Heller ikke Short blar over på side to. Det viser seg at det nå er to sjeler og én tanke ved samme bord. De ender opp med å bare bestille småretter.

– Jeg har lyst på alle sammen, sier Long og ramser blant annet opp pannekake med crispy duck, bao, dumplings, edamame og kyllingspyd.

De bestemmer seg raskt for hver sin bao fylt med crispy kylling, syltet kålsalat, grønn chili og yozuemulsjon, dumplings med chilisaus og pannekaker med crispy duck, salat og chilisaus.

Short legger merke til det særdeles hyggelige prisnivået og at det er god stemning ved alle bord. En gjeng velkledde menn i 30-årene som kunne vært virkelighetens Exit har okkupert det runde bordet innerst i lokalet. Ellers er det en salig blanding av alt fra eldre kvinner som husker både papiljotter, krigen, melkeflasker av klart glass og at Nat King Cole strømmet ut av Tandbergs Sølvsuper, til mor og voksen sønn, mor og baby og vennegjenger.

Myk start og i overkant myk avslutning

Allerede etter tolv minutter er både dumplings og pannekaker på plass.

Dumplingsene er skikkelig varme, deigen myk og god og chilisausen hadde ikke tatt livet av noen.

– Jeg er ikke så glad i sterk mat, så denne småretten passet meg perfekt, sier Long og forsyner seg, med pinner, av en pannekake fylt med crispy duck.

Short er også strålende fornøyd etter bokstavelig talt to munnfuller med ferske dumplings og kikker nysgjerrig over bordet. I sitt stille sinn tenker hun at Long er en avansert pinnespiser hvis hun klarer å håndtere den litt harde pannekaken med dem. Selv tar Short tak med hendene på samme måte hun ville gjort dersom det sto pølse i lompe på menyen. Og det går riktig fint, bortsett fra et akutt behov for håndvask etterpå. Også Long må kapitulere, og pinner blir byttet ut med fingre.

– Personlig foretrekker jeg crispy duck-pannekakene litt mykere, men ellers tommel opp, sier Short.

Det er klart for finalenummeret: Bao buns med crispy kylling. Og her har kokken åpenbart vært raus med dampen, for der pannekakene var litt for stive, er bao-bunsene fluffy og på grensen til våte.

– Hadde de ikke hatt fyll, kan de spises av småfolk uten tenner og den eldre garde som ikke finner igjen gebisset sitt, humrer Long og legger til at dette er lunsjens minst spennende rett. Kyllingfyllet smaker nesten ingenting.

– Jeg hadde foretrukket pulled pork som fyll her. Det hadde løftet retten, legger hun til.

Oppgjørets time er kommet. Det er kun ett ledig bord, mens hos Mats & Martin er det kun gjester ved ett bord.

– På grunn av den kjappe og gode servicen, den gode atmosfæren i lokalet og det lave prisnivået er jeg faktisk på en firer, hvisker Short og får tommel opp fra motsatt side av bordet.