I april vil Norges Bank selge 1,5 milliarder kroner daglig i valutamarkedet for Oljefondet. Dette er andre måned på rad med nedgang, fra 1,9 milliarder kroner i februar, via 1,7 milliarder kroner i mars.
Beløpet er godt under halvparten av toppen høsten 2022, da Norges Bank daglig solgte 3,7 milliarder kroner.
Pålagt å selge
De daglige valutatransaksjonene skyldes at oljeselskapene veksler om fra valuta til kroner for å betale skatter. I perioden i fjor høst med de høyeste olje- og gassprisene var den løpende skattestrømmen inn til statskassen skyhøy. Bare en liten andel av dette ble brukt løpende over statsbudsjettet, og resten måtte derfor veksles tilbake til valuta for plassering i Oljefondet.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache understreket etter rentemøtet nylig overfor Finansavisen at disse valutatransaksjonene ikke er en del av pengepolitikken, men ville ikke svare på om hun trodde kronesalget bidro til den svake kronen.
– Dette er valutakjøp vi gjennomfører på vegne av staten. Det er ikke en del av pengepolitikken, og de motsvares av andre valutastrømmer som følge av inntekter til staten fra petroleumsvirksomheten, sa Bache.
Ser på likviditetsstyringen
– Hvorfor svekket kronen seg umiddelbart på meldingen om at Norges Bank vil selge mindre kroner?
– Fordi det var forventet et større fall i kronesalget, tror rente- og valutastrateg Lars Mouland i Nordea Markets.
– Mange av aktørene skjønner ikke denne petroleumsmekanismen, og ventet at kronesalget ville falle mer fordi olje- og gassprisen har falt så mye.
Etter et kvarters tid med klart svakere krone mot euro og dollar, returnerte kursen omtrent tilbake til utgangspunktet.
– Men for kronen vil disse kronesalgene være kjempenegativt i første halvår, trolig til mai eller juni, når oljeselskapene går over til å skatte på grunnlag av hva de har tjent så langt i 2023. Dette er en viktig grunn til at kronen nå er så svak.
Må unngå Nibor-sjokk
Mouland mener det er en hovedgrunn til at Norges Banks kronesalg slår ut i kronekursen, og det er tidsforsinkelsen mellom oljeselskapenes inntekter og deres skatteinnbetalinger.
– Frem til 1. juni vil skatteinnbetalingene være bestemt ut fra oljeselskapenes inntekter i 2022, og de var veldig høye. Oljeselskapene vekslet fra valuta til kroner da de så hvor mye de ville komme til å betale utover våren 2023. Så selger Norges Bank valutaen tilbake til kroner opptil et halvt år etterpå, og da kommer kursutslaget, forklarer Mouland.
– Og de kan jo ikke la være å selge kroner heller. For det første skal det overskytende inn i Oljefondet, og for det andre ville den strukturelle likviditeten i kronemarkedet bli ekstremt stram om valutaen ikke ble vekslet tilbake. Da ville Nibor-renten skutt i været.
Vil ha mindre forsinkelse
Basert på det store fallet i olje- og gassprisen de siste månedene, er Mouland sikker på at de daglige kronesalgene vil bli mindre i andre halvår i år.
– Da snakker vi om rundt 500 millioner kroner, basert på dagens priser, anslår Mouland.
– Men mitt råd til arbeidsgruppen som nå ser på dette er veldig klart: Vi må ha mindre forsinkelse fra når olje- og gassinntektene kommer til skattene betales. Vi kunne gjerne hatt løpende skatteinnbetaling måned for måned, basert på forrige måneds salgsinntekter, og med en avregning mot slutten av året.
Og uansett hvordan petroleumsmekanismen organiseres, venter Mouland at de daglige valutatransaksjonene vil gi mindre utslag i kronekursen.
– Vi har hatt et hopp i gassprisen fra 50 til 500 dollar omregnet til oljeekvivalenter. Det gir et ekstremt sjokk for systemet. Når prisene svinger mindre, blir problemene også rundt skatteinnbetalingene og vekslingen til Oljefondet mindre.
