Både næringslivet og det offentlige må ha et enda sterkere fokus på å styrke kompetansen i norske styrer. Størrelsen på styre- og topplederhonorarene må bidra til å sikre dette. Men ett sted går også her grensen; for eksempel i batteriselskapet Freyr, hvor disse honorarene i dagens økonomiske klima er like overraskende som umusikalske.

Inge K. Hansen. Foto: Iván Kverme

Styrets og administrasjonens oppgave er å planlegge, forvalte og drive virksomheten innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eieren/eierne. Men da må både styrene og administrasjonene ha den nødvendige kompetanse. Det er derfor et eieransvar å oppnevne valgkomiteer som sikrer at både styreledere og -medlemmer har kompetanse og erfaring til å kunne være en ressurs for selskapet, samt til å ta nødvendige, innovative og fremtidsrettede beslutninger til selskapets beste. Dessverre teller kompetanse fortsatt for lite ved valg av styremedlemmer.

Dette eieransvaret er også blitt vanskeligere å oppfylle som følge av det årelange, sterke fokuset på styre- og topplederkompensasjonene fra deler av det politiske miljø og enkelte institusjonelle investorer.

Les også

Kjempet mot topplønner – 60 millioner i styrehonorar

Folketrygdfondet kjempet mot høye lederlønninger mens Olaug Svarva jobbet ti år som investeringssjef og 12 år som toppsjef. I fjor tok hun og Freyr-styret ut over 60 millioner i styrehonorar.

Folketrygdfondet, hvor Olaug Svarva i sin tid var investeringsdirektør i 10 år og toppleder i 12 år frem til 2018, var for eksempel en ivrig uttalt forkjemper for moderasjon i lederlønninger og kompensasjoner. «Folketrygdfondet forventer at samlet omfang av lønn og godtgjørelse ikke skal innebære en urimelig overføring av verdier fra aksjonærer til ledende personer», understreket fondet da.

Så langt er det imidlertid kun styremedlemmene og toppledelsen som har tjent penger i Freyr

Derfor er det svært overraskende og skuffende å lese om Freyrs styre- og toppledergodtgjørelser i Finansavisen. Ifølge avisen sitter selskapets styre, hvor Svarva er styremedlem, igjen med verdier på over 60 millioner kroner, fordelt på honorarer og opsjoner. Svarvas andel av dette var ut fra årsberetningen for 2022 på 5,4 millioner kroner, hvorav 1,5 millioner var rent styrehonorar. Styremedlemmene har i tillegg godkjent kompensasjonspakker til tre toppledere i Freyr på til sammen 125 millioner kroner over to år, skriver avisen. Til sammenligning har styrelederne i Norges største og viktigste selskaper, Equinor, Hydro, Yara, Telenor og DNB (sistnevnte hvor Svarva forøvrig er styreleder), godtgjørelser på pluss/minus 1 million i året.

Les også

– Honorarene er sinnssyke

LO-sekretær Are Tomasgard vil stenge muligheten for at Freyr og andre selskaper med statlig støtte skal kunne gi styre og ledere honorarer som «tar fullstendig av».

Freyr er helt klart et spennende selskap som forhåpentligvis vil lykkes med sin ambisiøse satsing. Selskapet har imidlertid fått statlige lånegarantier på 4 milliarder kroner, og staten har ifølge Finansavisen hittil utbetalt 203 millioner i offentlig finansiering.

Så langt er det imidlertid kun styremedlemmene og toppledelsen som har tjent penger i Freyr. Forhåpentligvis vil også aksjonærene i fremtiden gjøre det, men først må disse verdiene skapes. I mellomtiden – og så lenge Freyr er avhengig av statlige lånegarantier og statlig finansiering – bør både styret og toppledelsen vise den samme moderasjon som styremedlem Svarva selv krevde av næringslivet da hun jobbet i Folketrygdfondet. Freyr bør ha mye å gå på før en slik moderasjon vil gå på bekostning av selskapets nødvendige styre- og ledelseskompetanse.

Inge K. Hansen

Styreleder i Arctic Securities og Troms Kraft