Det bør foretas en gjennomgang av importvernet for å finne hvilke tollbarrierer som kan bygges ned uten at man rammer norsk matproduksjon.
Det mener Lene Westgaard-Halle, representant for Høyre i Stortingets næringskomité.
Før påske leverte hun og fem andre politikere et privat forslag for behandling på Stortinget.
Forslaget har til hensikt å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer.
Mini-CV
Navn: Lene Westgaard-Halle (43).
Stilling: Stortingsrepresent for Høyre fra Vestfold.
Bakgrunn: Statsvitenskap, offentlig rett, engelsk og spansk, Universitetet i Oslo 2003–07. Britisk politikk, University of Oxford 2008. Business Communication, Handelshøyskolen BI 2009. Yrkeserfaring fra Kommunalbanken, Høyres stortingsgruppe og miljøstiftelsen Zero. På Stortinget siden 2017.
Aktuell: Forslag om å justere importvernet for matvarer.
277 prosent toll
Blant tiltakene Westgaard-Halle foreslår, er reduksjon av tollmurene som skjermer norsk landbruk mot konkurranse fra utlandet.
Gulost, meierivarer, kjøttvarer og grønnsaker som alternativt kan produseres i Norge har gjerne 277 prosent toll.
Med mindre varene kommer inn gjennom en kvoteordning med lav eller ingen toll, er de dermed uaktuelle å importere.
– Vi ønsker å redusere prisveksten på mat ut til forbrukerne. Konkurransetilsynet har selv sagt at det går an å gjøre justeringer i importvernet, og likevel skjerme landbruket, sier Westgaard-Halle.
– Tollsatsene er i flere tilfeller høyere enn det som faktisk er nødvendig for å beskytte norsk landbruk. Det fører dermed til unødvendig høye priser for forbruker, uten at det er til gavn for landbruket, mener hun.
– For tidlig å tallfeste
– Hvor stor reduksjon ønsker du deg? Og hvilke varer kan bli billigere?
– Nå har vi bedt om en utredning først. Der vil vi gå gjennom og se. Det er for tidlig å tallfeste prosentvis nedgang eller peke ut enkelte varegrupper.
På tampen av forrige periode med rødgrønt styre økte Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tollsatsene for ost.
Flere politikere på borgerlig side lovte å kjempe for å redusere tollsatsene da Erna Solberg og co vant valget i 2013. Men så skjedde ikke.
– Hva gjorde dere i åtte år for å redusere tollmurene som hindrer norske forbrukere i å få tak i billig mat?
– Vi som ønsker å justere importvernet har ikke flertall på Stortinget, og det hadde vi heller ikke i forrige periode. Det er en utfordring. Men jeg hadde ikke ambisjoner om å lage en stor ideologisk diskusjon om importvernet med dette forslaget. Det jeg ønsker, er å få en utredning som både skjermer bonden og senker prisene ut til forbruker.
– Først må vi få flertall
– Hva er sannsynligheten for å få implementert dette før en eventuell valgseier i 2024?
– Først må vi få flertall for dette forslaget, og så må vi ta diskusjonen når vi ser på hvilke tall som kommer frem i utredningen. Som politikere er det vår plikt å finne ut hvordan prisene til forbrukere kan reduseres.
«Ett av verdens rikeste land bør ta seg råd til å brødfø egen befolkning», har landbruksminister Sandra Borch (Sp) uttalt til Finansavisen.
– Er du enig?
– Jeg er enig i at vi bør ha landbruk i hele landet, at vi skal produsere så mye mat vi klarer og at vi skal beholde et importvern. Men Senterpartiet vil ha landbruk for landbrukets egen skyld. Jeg vil at vi skal optimalisere der vi kan.
– Hindrene er for høye
Matvareprisene er likevel betydelig høyere enn i fjor. Sammenlignet med mars 2022, har prisene på denne varegruppen økt med 8,6 prosent.
– Hva skyldes egentlig prisøkningene på mat, tror du?
– Det skyldes generell kostnadsvekst, økte transportkostnader, økte strømpriser og dårlig konkurranse i dagligvarebransjen. Selv om det er tøff konkurranse på detaljistleddet, er etableringshindrene for høye.
