Article lead
lead
MANGEL PÅ KOMPONENTER: – Vi opplevde samme komponent-mareritt som resten av verden, forteller Karen Dolva, adm. direktør i No Isolation. Foto: Margrethe Hegnar

Unge gründere i krisetid:– Salget stoppet helt opp

Tre unge gründere har stått i pandemi, krig og krevende finansmarkeder de siste årene. Hva har de tatt med seg fra de urolige tidene?

Publisert 14. apr. 2023 20:29Publisert 14. apr. 2023 20:29
Lesetid: 9 minutter

De er i tyve- og tredveårene. Gründere. Og står bak hvert sitt selskap. I løpet av de siste ti årene har en idé utviklet seg til å bli noe håndfast. Gründerne har bygget ferske selskaper med nye produkter, investorer og ansatte.

Men de siste årene har ikke vært enkle for verken oppstartselskapene eller de mer etablerte bedriftene. Det begynte med en pandemi. Deretter ble det krig i Europa. Så kom en rekke utfordringer for gründerne med blant annet høye renter, urolige finansmarkeder og vanskelige tider å hente penger i.

Opplever global komponentmangel

– Det har vært en ganske spesiell verden å navigere i de siste tre årene, sier Karen Dolva.

Hun er gründer og adm. direktør i startupen No Isolation. Teknologiselskapet startet opp i 2015, med Dolva i spissen. Målet var å bruke teknologi til å redusere sosial isolasjon. Men mye har skjedd siden oppstarten for snart åtte år siden.

– Unntakstilstander er vanskelige fordi som selskap har du veldig lyst til å legge en plan og strategi som varer mange år, og som du kan jobbe mot. Men det er vanskelig i en verden som i dag, sier 32-åringen.

Under vanskelige tider blir et selskap som brenner penger hver måned mer sårbart
Marie Mostad

No Isolation har to produkter på markedet. Det første de utviklet var en robot som brukes i klasserommene, for å inkludere barn som av ulike grunner ikke kan være fysisk tilstede på skolen.

– Og så har vi «verdens enkleste datamaskin», hvor du kan ha videosamtaler eller dele bilder. Den er laget for personer som ikke er digitale. De fleste kundene våre er over 80 år, forteller Dolva.

Hun sitter i et moderne møterom, i et større kontorbygg, på St. Olavs plass i Oslo. Utenfor glassveggen sitter de ansatte og jobber. Flere av de hvite robotene står utstilt rundt omkring i lokalet.

FOKUSERER PÅ LØNNSOMHET: I fjor omsatte Karen Dolvas selskap, No Isolation, for rundt 58 millioner kroner. Foto: Margrethe Hegnar

Skoler og kommuner er hovedsakelig kundene som kjøper roboten. Og da pandemien kom forsvant det viktigste markedet til No Isolation.

– Salget av roboten stoppet helt opp. Da ingen skulle på skolen, var det ikke behov for en robot i klasserommet. Skolene hadde helt andre ting å tenke på. Men vi hadde jo to veldig forskjellige bein å stå på, og det er jeg glad for. Salget av datamaskinen vår eksploderte og den bølgen holdt seg ganske lenge, utdyper Dolva.

– Hvor raskt merket dere den store etterspørselen av datamaskinene da pandemien kom?

– Det tok et par døgn, og så var vi utsolgt. Men selv om akkurat det salget gikk opp, så hadde roboten vært den store inntektskilden vår, og det var vondt å miste de inntektene.

Men pandemien er kun én av flere utfordringer No Isolation har støtt på de siste årene. Som mange andre teknologiselskaper har de merket den globale mangelen på komponenter til hardware.

– Jeg har vært veldig glad for at vi har produksjonen i Norge, for her stoppet ting mindre opp enn i for eksempel Kina. Men bortsett fra det har vi opplevd samme komponent-mareritt som resten av verden. Elektronikkmarkedet gikk kraftig opp i 2020, men å få tak i komponenter er blitt vanskeligere, og det er ikke blitt bedre enda. Ikke i det hele tatt.

I begynnelsen av 2022 var gründeren optimistisk. Da var No Isolation på en god bølge.

– Jeg trodde bølgen skulle fortsette, men det gjorde den jo ikke, takket være krigen som brøt ut og flere andre usikkerheter. Når renten går opp, påvirker det hvor mye teknologi forbrukerne kjøper. Beslutningsprosessene blir lengre. Noen kjøper mindre. Det er klart at det påvirker oss, forklarer Dolva.

No Isolation har blant annet investoren Trond Riiber Knudsen, gjennom selskapet Trk Group, på eiersiden. Dolva selv eier 15,59 prosent av selskapet.

– Det som er vanskeligere med å være en liten bedrift i forhold til en stor, er at man ikke har de samme musklene til å reagere på uforutsette ting. Hadde vi ikke vært en startup, så hadde vi nok utnyttet mulighetene våre under pandemien enda bedre. En fordel ved å være stor og etablert er at du kan putte mer ressurser inn i ting som går bra, utdyper Dolva.

DÅRLIG TIMING: Mostad og Inzpire Me åpnet et kontor i London et par måneder før pandemien kom. Foto: Margrethe Hegnar

– Hva er forventningene dine til 2023?

– I dag er det flere barn som er borte fra skolen enn noen gang, så relevansen til roboten vår har økt, mener gründeren.

I 2021 omsatte No Isolation for 63,6 millioner kroner med underskudd på 19,8 millioner. Året før var omsetningen 56,6 millioner. Og i fjor omsatte bedriften for cirka 58 millioner.

– I løpet av 2022 gjorde vi en helomvending ved å gå fra å fokusere på rask vekst til å fokusere på lønnsomhet. Det er en helt annen måte å tenke på, så fremover må vi bygge butikk litt annerledes.

– Kommer man til å se det på regnskapet deres fra 2023?

– I løpet av årets siste måneder skal vi gå i pluss. Året totalt sett går ikke i pluss enda. Det er jo alltid en morsom diskusjon rundt hvor mye vi skal investere og hvor mye vi skal spare. Vi skal jo helt klart vokse, men det er en avveining med tanke på hvor stor risiko vi skal ta. For oss er det mer verdt å bygge markedsandel enn å få noen kroner på konto.

Pandemi og resesjon bremset veksten

For syv år siden startet Marie Mostad og Mats Lyngstad opp selskapet Inzpire Me. Mostad var bare 29 år da selskapet ble etablert. Nå fyller hun snart 36.

De to gründerne har utviklet en digital plattform for influencer marketing, for lettere å koble sammen annonsører med passende influencere. Mostad og Lyngstad eier til sammen 40 prosent av selskapet. I tillegg har de fått blant annet Snö Ventures og Altitude Capital på eiersiden.

For oss er det mer verdt å bygge markedsandel enn å få noen kroner på konto
Karen Dolva

– I 2016 trodde jeg at de tre til fire første årene kom til å bli de vanskeligste. Det var inntil vi møtte de tøffe årene fra og med 2020, forteller Mostad.

Hun kommer opprinnelig fra Bærum og er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Etter studiet jobbet hun tre år for en amerikansk startup i Boston, før hun flyttet tilbake til Norge for å prøve seg som gründer. Resultatet ble Inzpire Me, som i dag holder til i kontorfellesskapet Rebel på St. Olavs plass i Oslo.

– I januar 2020 ekspanderte vi selskapet til Storbritannia og åpnet et kontor i London. Det var kanskje historiens dårligste timing. Jeg flyttet til London for å bygge opp Inzpire me der, men jeg ble med hjem igjen med første fly den 12. mars. Vi visste jo ikke hva som ville skje. Jeg skjønte at det ble langvarig, men langvarig i mine øyne på den tiden var det noen måneder. Det sier noe om hvor optimistiske vi var, utdyper Mostad.

UNGE GRÜNDERE: Mats Lyngstad og Marie Mostad startet opp Inzpire Me for syv år siden. Da var Mostad kun 29 år gammel. Foto: Inzpire Me

Månedene gikk, og de endte opp med å sette London-satsingen på pause.

– På den tiden kunne vi ikke ta på oss mer risiko enn nødvendig. Store deler av inntektene våre forsvant fordi markedsføringsbudsjettene til kundene våre ble borte over natten. Derfor ble det nødvendig å permittere flere av de ansatte. Det virket som folk synes det var umusikalsk å drive med markedsføring, ettersom alt skulle handle om helse og pandemi. Dermed ble inntektsgrunnlaget vårt fjernet. Alt dette skjedde i løpet av et par uker i mars. I ettertid ser jeg at den største utfordringen vår var at vi ikke ante hvor lenge det skulle vare, forklarer gründeren.

I løpet av sommeren 2020 begynte det likevel å løsne for Inzpire Me, og de avsluttet permitteringene.

– Men resesjonen har vært en enda større utfordring for oss enn pandemien. Sentralbanken og regjeringen lykkes godt med å bremse markedet i andre halvdel av 2022. Annonsemarkedet er fortsatt preget av det. Det har vært veldig tøft. Akkurat nå er det i tillegg et seigt kapitalmarked, som gjør det vanskelig å være et ungt selskap. Og vi skal hente penger i 2023.

– Hva er det viktigste å tenke på som fersk gründer i urolige tider?

– Å prioritere cash flow og spare der det er mulig. Det er helt kritisk å ha kontroll på økonomien i krisetider. Store selskaper har mer cash, mens en startup ofte bare har penger til 12-18 måneder frem i tid. Under vanskelige tider blir et selskap som brenner penger hver måned mer sårbart.

I dag har Inzpire Me 29 ansatte og har åpnet et kontor i Sverige. I 2021 omsatte bedriften for 44 millioner kroner, med et underskudd på 5,7 millioner.

HENTER PENGER: I løpet av 2023 skal Tjommi og Henrik Johannessen hente penger igjen, i et utfordrende kapitalmarked. Foto: Sebastian Stigsby/Tjommi

– I fjor endte vi opp med mindre vekst enn vi hadde håpet på. Omsetningen landet på 46 millioner kroner i 2022. Selv om de siste årene har vært mørke, opplevde vi at krisetider ga rom for nye handlingsmønstre. Urolige tider skaper muligheter for at nye selskaper kan komme og endre etablerte bransjer. Det er et lite lyspunkt. Og derfor er ikke kriser bare negativt for startups. Summen er at disse årene har bremset veksten vår, men jeg vil heller ikke svartmale alt.

– Hvordan blir 2023 for dere?

– På grunn av alt som skjer i verden har vi skrudd ned ambisjonsnivået litt, men vi har fortsatt ambisjoner om å vokse og er godt rigget for vekst i 2023. Det blir kjempespennende å se hvordan det går i Sverige i år, som fikk en god start og omsatte for ni millioner i fjor.

Utfordrende kapitalmarked

Tilbake i mars 2018 startet selskapet Tjommi opp i Bergen. Gründeren bak var studenten Henrik Johannessen. Han var 22 år gammel og studerte ved Handelshøyskolen BI i Bergen. Nå, fem år senere, har han akkurat flyttet til London for å skalere opp Tjommi, og har fått et team på tolv personer.

– Nå er appen lansert her. Her er det bedre tilgang til kapital og talenter. I dag har vi totalt 100.000 aktive brukere fordelt mellom Norge og Danmark, forteller Johannessen.

Tjommi er en prisjakt-app. Flere butikker lokker med penger tilbake hvis produktet selges billigere et annet sted, men det avhenger av at kunden sier ifra. Tjommi-appen skal gjøre jobben for deg ved å tråle nettet og finne prisendringer.

I dagens kapitalmarked er du nødt til å bevise at det er mulig å tjene penger, for å hente penger
Henrik Johannessen

– Både pandemien og cost of living-krisen i UK har gitt oss vekst. Forbrukerne kjøper mindre, som blir et problem for butikkene og vår løsning gir butikkene en måte å holde fast i kundene på.

I fjor sommer hentet Tjommi 11 millioner kroner, fra blant annet Petter Stordalen. Danske VF Venture og Nordic Makers er også på eiersiden.

I løpet av 2023 skal Tjommi igjen hente kapital i et utfordrende kapitalmarked.

– Den største forskjellen for oss er at vi i dag har mer fokus på inntekter enn vi hadde før. I dagens kapitalmarked er du nødt til å bevise at det er mulig å tjene penger for å hente penger. Derfor har vi ikke like mye fokus på topplinjen som vi hadde i begynnelsen, forklarer Johannessen.

TØFFE ÅR SOM GRÜNDER: – Det har vært en vanskelig periode, sier gründer Henrik Johannessen, som står bak Tjommi. Foto: Sebastian Stigsby/Tjommi

Tidligere i år ble det kjent at Tjommi har planer om å hente 50 millioner kroner til en verdsetting på rundt 250 millioner kroner.

– Vi merker en tydelig forskjell i forhold til hvordan det var å hente penger for to år siden. Men selv om det er vanskeligere å hente penger nå, så er det mulig. Venture capital-fondene har penger som skal investeres. Det er vanskeligere å få penger, men de beste selskapene får alltid, mener gründeren.

– Hvordan har det vært å drive en startup i tøffe tider?

– Det har vært en vanskelig periode. I vår siste kapitalinnhentingsrunde var alt vanskelig, men siden sist har vi hentet flere dyktige ansatte og satt sammen et kompetent styre. Derfor går det raskere nå.

«Jeg er totalt overbevist om at Tjommi blir Norges neste enhjørning», uttalte Johannessen til Finansavisen i fjor. Men enn så lenge lar inntektene vente på seg. I fjor omsatte Tjommi for 800.000 kroner, med et resultat før skatt på 6,9 millioner på grunn av finansinntektene.

– Hvordan har dere jobbet den siste tiden?

– God planlegging med hele teamet har gjort at vi har vokst raskt siden i fjor sommer. Hver mandag går vi gjennom hva vi skal oppnå i løpet av uken, og hver fredag går vi gjennom hva vi oppnådde. På den måten får vi gjennomført mye hver uke, og det tror jeg er det viktigste i vanskelige tider. I tillegg er det viktig å fokusere på de riktige tingene under kapitalinnhenting, for å gjøre det lettest mulig for investorene. Kommunikasjonsstilen din, spesielt i utfordrende tider, sier mye om hva slags leder du er ute på slagmarken, forteller 27-åringen.