Et lite flertall av NHO-bedriftene opplever nåsituasjonen som god (26 prosent mot 20 prosent som mener situasjonen er dårlig). Det er litt svakere enn i tilsvarende medlemsundersøkelse i NHO i mars.
Samtidig er det et langt større flertall som er pessimistisk for fremtiden. Rundt hver tredje NHO-bedrift venter at markedssituasjonen forverres i løpet av sommeren og høsten, mens bare 15 prosent venter en bedring.
– Dette er et historisk sett lavt nivå. Pessimismen rår, mener sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.
Svak krone
Både importveid kronekurs (I44) og industriens effektive kronekurs (TWI) har svekket seg 7 prosent fra desember til mars. Det betyr at bedriftene har fått en like klar forbedring av konkurranseevnen, før høyere lønnsvekst enn hos handelspartnerne eventuelt reduserer denne. OECDs anslag er at handelspartnerne i år vil ha en lønnsvekst på 5,5 prosent, ikke langt unna hva bankenes sjeføkonomer nå anslår årets norske lønnsvekst til.
– Ser du ingen tegn til at kronesvekkelsen gir optimisme hos eksportbedriftene og importkonkurrerende bedrifter?
– Generelt ser vi at det er mest pessimisme blant næringene som er rettet mot etterspørsel fra husholdningene. Innen energi og eksportrettet aktivitet er det relativt sett mindre pessimisme. Men det er ingen store bevegelser siden mars, sier Dørum.
– Hovedgrunnen til at det frem til mars var bedring i utsiktene var lavere strømpriser, men kronekursen er en betydelig del av dette bildet.
– Husholdningene bremser
– Hvorfor er det et flertall pessimister for det kommende halvåret, når det er et flertall som oppgir at de akkurat nå har en god nåsituasjon?
– Nåsituasjonen er ikke knallsterk. I en normalsituasjon skulle tallet vært langt oppe på pluss, understreker Dørum.
– Våre tall er konsistente med nasjonalregnskapstallene og med SSBs konjunkturbarometer, som viser utflating av aktiviteten. Fremtidstroen er farget av at bedriftene opplever ordretørke, noe vi ser både i bygg og anlegg og i bilbransjen. Og for bygg og anlegg betyr også renteoppgangen mye.
Norges Bank har anslått at privat konsum går fra 6,9 prosent vekst i fjor til en tilbakegang på 1,1 prosent i år.
Dørum viser også til at veksten i norsk økonomi nå er på en tredjedel av takten i fjor.
– Dessuten er det svak vekst ute, og vi ser ansatser til finansiell uro fordi høyere renter nå biter.
Pessimister overalt
NHO spør hvert kvartal om hvorfor utsiktene endrer seg, og har ikke spurt om dette denne gangen.
– Sist vi spurte så vi et flertall som venter lavere inntjening, priser og sysselsetting. Husholdningene har fått en mye svakere økonomi. Det var nedgang i realdisponibel inntekt i fjor, og blir det trolig også i år. Svakere kjøpekraft rammer ikke bare bolig, men også privat forbruk, som vil vokse mye mindre enn før.
Det er overvekt av pessimister i nesten alle bransjeforeningene. Pessimismen er størst blant mediebedriftene, i bygg og anlegg, bilbransjen og i hotell- og restaurantbransjen. Bare i offshore- og transportnæringene er det et lite flertall optimister.
Det betyr at både IT-bransjen og finansnæringen har gått fra optimisme til pessimisme etter mars.
Dessuten er det nå overvekt av pessimister i alle fylker. Størst pessimisme er det i Innlandet, mens det i Møre og Romsdal er klart færre.
