Norges Bank har ikke gått for fort frem med sine rentehevinger, slår Finansdepartementet fast i Finansmarkedsmeldingen 2023.
Dessuten: Hvis Norges Bank måtte velge mellom å dempe inflasjonen og å hindre økt ledighet, er det ingen tvil om at hensynet til inflasjonen må gå foran i pengepolitikken.
Nettopp tautrekkingen mellom inflasjon og sysselsetting har blitt tilspisset gjennom 2022 og 2023, i takt med at Norges Bank har hevet renten ni ganger fra 0,00 til 3,00 prosent, og nå varsler at renten skal videre opp til minst 3,50 prosent.
Inflasjon foran ledighet
«I lys av renteøkningene har det vært en diskusjon om hvorvidt Norges Bank har satt styringsrenten for raskt eller for mye opp», skriver departementet, og konstaterer at renteøkningene til nå ikke har hindret god vekst i produksjon, sysselsetting og ledighet, og at boligprisene igjen stiger, mens kronekursen svekker seg videre.
Når eller hvis det kommer til konflikt mellom hensynet til inflasjonen og hensynet til ledigheten og aktiviteten, levner Finansdepartementet ingen tvil om hva som skal prioriteres.
«Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser», starter departementet med, før rangeringen mellom hensynet til inflasjon og sysselsettingen slås klart fast:
«I uttrykket «bidra» ligger det at Norges Bank ikke kan ha et hovedansvar for å skape en høy produksjon og sysselsetting, men at dette hensynet skal inngå i de avveiinger banken foretar», skriver departementet.
Lønnsvekst viktig
Finansdepartementet instruerer i praksis også Norges Bank til å være på vakt for høy lønnsvekst:
«I hvilken grad økt innenlandsk etterspørsel og tiltakende lønnsvekst i seg selv er en kime til inflasjon, vil avhenge av situasjonen i økonomien. Med høy ressursutnyttelse og stor knapphet på ressurser, er det større sannsynlighet for at lønnsveksten tiltar og at bedriftene øker prisene oftere og mer enn ellers. Det må Norges Bank hensynta i de pengepolitiske avveiingene,» lyder marsjordren.
Årets mellomoppgjør endte med en lønnsramme på 5,2 prosent, bare marginalt over Norges Banks prognose på 5,1 prosent. De fleste sjeføkonomene tror imidlertid at faktisk lønnsvekst vil havne på rundt 5,5 prosent. Det er trolig nok til å vippe Norges Bank opp fra to til tre rentehevinger i år.
Derimot får Norges Bank ingen klar instruks om hvordan Norges Bank skal forholde seg til inflasjonen avhengig av om den hovedsaklig er importert eller også drevet av innenlandske forhold. Å forstå kildene til avviket fra inflasjonsmålet gir mer treffsikre prognoser, «men hvor forstyrrelsen kommer fra er ikke i seg selv avgjørende for de avveiinger banken skal gjøre etter den pengepolitiske bestemmelsen.»
For lav rente
Håndteringen av inflasjonen får også konsekvenser for blant annet kronekursen. «Kronekursen har svekket seg betydelig, trolig som følge av at Norges Bank ikke har økt styringsrenten like mye som i andre land», konstaterer Finansdepartementet, men peker også på at finansiell uro kan ha bidratt.
Finansdepartementet følger opp med samme advarsel som sentralbanksjef Ida Wolden Bache leverte i sin årstale i februar: «Svakere kronekurs kan i seg selv være en kime til ny inflasjon, både gjennom økte importpriser og gjennom økt lønnsomhet i frontfaget som i sin tur kan føre til økt lønnsvekst.»
