Torsdag 4. mai er det rentemøte både i Norges Bank og ESB. Handelsbanken Capital Markets er overbevist om at Norges Bank følger opp signalene fra mars, og hever styringsrenten til 3,25 prosent.
Ved dette «mellommøtet» publiserer Norges Bank ikke et fullt sett av prognoser og heller ingen ny rentebane. Det man skal følge med på er følgelig hva Norges Bank sier og skriver i forbindelse med rentebeslutningen, understreker sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.
«Vi ser for oss at Norges Bank vil stå ved strategien fra mars og hever renten med nye 25 basispunkter, til 3,25 prosent», skriver Hov i sin forhåndsomtale. Den samme forventningen har også de fleste andre analytikerne.
Hov venter at sentralbanksjef Ida Wolden Bache benytter anledningen til å varsle at det fortsatt er planen å heve videre til 3,50 prosent ved rentemøtet i juni.
Venter på ny rapport
Hov venter derimot ikke noen nye signaler om renteutviklingen lengre ut. Det kommer først i juni, når Norges Bank legger frem en full Pengepolitisk rapport med en ny rentebane.
Rentebanen fra mars viser en antatt rentetopp på 3,60 prosent rundt september. I tiden etter marsmøtet har markedsprisingen steget klart, slik at det nå er nesten fullt ut priset inn at Norges Bank hever både i mai, juni og i september, til 3,75 prosent.
Det er også Handelsbankens prognose, selv om den nåværende rentebanen indikerer bare 40 prosent sannsynlighet for en heving i september.
Raskere enn andre sentralbanker
Internasjonale renteforventninger har trukket opp den siste tiden. I sum har globale nøkkeltall overrasket på oversiden, mener Hov. Samtidig ser uroen rundt bankene ut til å ha avtatt og volatiliteten i både aksje- og obligasjonsmarkedet er noe mindre.
Markedets forventninger til Norges Banks styringsrente har imidlertid økt noe mer enn for andre sentralbanker, understreker Hov.
«Dette skulle i prinsippet ha styrket kronen», men Hov viser til at faktisk importveid kronekurs i stedet er 2 prosent svakere enn Norges Banks prognose.
Hov tror at denne økte risikopremien for kronen skyldes oljeprisen, som fortsatt virker å være tynget av usikkerhet om det globale oppsvinget.
Effekten av den økte risikopremien er uansett at sannsynligheten for ytterligere rentehevinger er økt.
Nesten bare på oversiden
Omtrent alt som er kommet av norske data trekker renteutsiktene opp. Hov viser til at arbeidsmarkedet har forblitt sterkt, selv om det er noen underliggende tegn på at etterspørselen etter arbeidskraft avtar.
Inflasjonen har vist seg gjenstridig, ikke minst ved at kjerneinflasjonen økte i mars. Derimot er utfallet av lønnsoppgjøret i seg selv ikke et sterkt argument for raskere renteoppgang. Hov utelukker imidlertid ikke at den faktiske lønnsveksten kan bli klart høyere enn den avtalte rammen på 5,2 prosent.
Heller ikke boligmarkedet gir Norges Bank noen grunn til å avslutte rentehevingene.
