Sjeføkonom Kjetil Olsen og seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets er helt overbevist om at Norges Bank etter den kommende rentehevingen i juni hever minst en gang til, til 3,75 prosent.
– Så vil kronekursen avgjøre om renten også heves til 4,00 prosent før jul, sier Olsen.
Etter rentemøtet i forrige uke styrket kronen seg raskt med rundt 35 øre mot euro, og grunnen er først og fremst nye, mer haukete, rentesignaler fra Norges Bank.
– Norges Bank har varslet at kronen skal opp, og det har bidratt til styrkingen siden forrige uke, men da må også Norges Bank følge opp, understreker Olsen.
– Rentedifferansen viktigst
– Hvorfor har kronen styrket seg med 30-40 øre siden forrige uke? Det eneste som har endret seg er renteutsiktene for norske kroner, supplerer Cekov.
Også andre sentralbanker vil heve renten videre i år. Nordea Markets venter én heving fra Fed og to fra ESB. Dermed blir Norges Bank sentralbanken som hever renten mest ut 2023.
Med mindre kronen i mellomtiden styrker seg uventet mye, eller norsk økonomi møter veggen med et smell, blir trolig Ida Wolden Bache den eneste sentralbanksjefen som ikke kutter renten i 2024.
– Hvis vi får rett, går kronen fra å være en lavrentevaluta til å være en ikke-lavrentevaluta. Det kan bringe kronen dit man trenger for å få inflasjonen ned, tror Olsen.
Gjennom det siste året har rentedifferansen i 2-åringen mot euro falt mer for norske kroner enn for andre valutaer, selv etter at renten steg noe etter rentemøtet i forrige uke.
– Unormalt svak
– Vi har noen beregninger basert på prisforskjeller, produktivitet og den type ting som indikerer en likevekt på 10,25-10,50 mot euro. Den type beregninger indikerer at kronen nå er unormalt svak, sier Olsen.
På toppen av rentedifferansen kommer at gassprisene har stupt, mens Norges Bank fortsatt en stund til vil selge kroner i «gammelt tempo». Dette endrer seg trolig markant i sommer, tror Nordea Markets.
– Oljekorrigert budsjettunderskudd stiger trolig fra 270 til 300 milliarder kroner, mens Finansdepartementets anslag for petroleumsinntektene halveres fra 1400 milliarder kroner til rundt 700 milliarder kroner. Det tilsvarer daglig kronesalg på 600-800 millioner kroner, anslår Cekov om tallene han venter i revidert nasjonalbudsjett torsdag.
Fnyser av kroneforslag
Gjennom våren har det haglet med forslag til hva som kunne gi en sterkere, eller i hvert fall mer stabil, krone. Olsen og Cekov har ikke særlig sans for noen av disse forslagene.
– Man kunne binde kronen til euro. Lykke til! Litt avhengig av hvilket kursnivå vi bandt oss til, ville vi hatt en langt høyere rente enn nå, sier Olsen.
– Og pengepolitikken ville blitt veldig prosyklisk. Norges erfaringer med fast valutakurs er ikke gode!
Forslag om at Norges Bank sluttet med sine daglige valutatransaksjoner får ikke særlig bedre mottakelse:
– Uten det daglige kronesalget ville den strukturelle likviditeten, likviditeten mellom bankene, bli voldsomt stram. Det ville gitt store påslag i Nibor-renten, og dermed langt høyere lånerente, sier Cekov.
Han avviser blankt forslag om å hemmeligholde størrelsen på det daglige kronesalget.
Politisk uro
– I tillegg til rentedifferansen og fallet i energiprisene, kan politisk uro ha bidratt, kanskje særlig debatten om grunnrenteskatt. Dette er likevel ikke nok til å påvirke kronekursen markant, mener Cekov, og viser til at utlendingers salg av norske lakseaksjer tilsvarer bare fire - fem dager med Norges Banks kronesalg.
– Derfor må Norges Bank holde på en høy rente lenge. Det holder ikke at arbeidsledigheten stiger bare et par måneder, mener han.
– Før renten kan kuttes, må Norges Bank være rimelig sikker på at inflasjonen snart er nede på 2-3 prosent, mener Olsen.
– Men får vi en kronekurs nær 10 blank mot euro i høst, eller om norsk økonomi møter veggen fullstendig, da er situasjonen en helt annen.
