Gjennom hele 2022, og særlig da han la frem statsbudsjettet for 2023, hamret finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) inn hvor viktig det var å ikke bidra til høyere inflasjon. Det kunne gi høyere rente, og det var først og fremst høyere rente som ville gjøre at «vanlige folk» ikke lenger kom bedre ut økonomisk.
Samtlige av makroanalytikerne mente at budsjettforslaget var for lite stramt til å dempe inflasjonen.
Siden 2023-budsjettet ble lagt frem er styringsrenten hevet fire ganger, og Norges Bank varsler minst én heving til. Parallelt har Vedum måttet erkjenne at inflasjonen ikke ble 2,8 prosent, som han trodde, men nesten dobbel så høy.
Gir høyere rente
I revidert nasjonalbudsjett øker Vedum og regjeringen oljepengebruken. Målt mot handlingsregelen øker pengebruken fra 2,6 til 3,0 prosent av Oljefondet. Budsjettimpulsen øker et helt prosentpoeng og oljekorrigert budsjettunderskudd øker med 44 milliarder kroner.
Det bidrar til høyere inflasjon og enda høyere rente, mener makroøkonomene.
– Siden mars har vi fått mye data på oppsiden, og nå får vi enda et lite dytt opp på renten. Budsjettet virker mer inflasjonsdrivende enn inflasjonsdempende, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
– Norges Bank la i mars til grunn et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 9,6 prosent av fastlands-BNP. Nå viser tallene 10,0 prosent. Av disse 0,4 prosentpoengene går litt til Ukraina-tiltak, men budsjettimpulsen innenlands øker kanskje med 0,3 prosentpoeng, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.
– Det bidrar på marginen til høyere rente, men er ikke nok til en hel renteøkning, tror han.
– Men kronekursen og inflasjonen trekker allerede i retning av en høyere rentebane. Det som kanskje var 50/50 sjanse for nok en renteheving kan ha blitt til en temmelig sikker renteheving. Dette øker derfor sannsynligheten for rentehevinger også etter juni, mener Jullum.
– Dårlig kronenyhet
Seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets er overrasket over anslagene for statens olje- og gassinntekter.
– Olje- og gassprisene har falt mye, så anslaget for statens petroleumsinntekter på 1.042 milliarder kroner er altfor høyt. Dette er utdaterte tall, mener Cekov.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker med 44 milliarder kroner i forhold til tidligere anslag. Det betyr at det skal selges 44 milliarder kroner mindre enn hittil anslått.
– Men på grunn av anslagene på gass- og oljeskattene, så tilsier dette at det daglige kronesalget faktisk må øke til omtrent 1,7 milliarder kroner, sier Cekov.
Han tror at Norges Bank faktisk ikke vil øke disse salgene.
– Jeg håper at de vil danne seg en egen oppfatning av størrelsen på skatteinngangen, og ikke følger Finansdepartementets anslag. Ellers kan vi få en smell i kronekursen, advarer han.
– Men fordi det har vært forventninger om at kronesalget skal mye ned, så kan det være at kronen svekker seg på at fallet ikke blir så stort som ventet. Dette er en dårlig nyhet for kronen!
– Beholder 44 mrd. mer
– Staten beholder 44 milliarder kroner mer av skatteinntektene, og må følgelig selge mindre kroner. Over tid, over hele 2023, er det kun offentlig budsjettunderskudd som teller, sier Jullum.
– Alt annet, for eksempel hvor godt anslaget for skatteinntektene treffer, er bare et spørsmål om periodisering. Hvis Finansdepartementet ser at skatteanslagene bommer, kan de justere kronesalget hver eneste måned.
– Vi vet ikke hvor mye det vil slå ut i kronekursen, men fortegnet vet vi, og det er kronepositivt, understreker han.
– Og da får du paradokset ved at et mer ekspansivt budsjettopplegg kan trekke rentebanen opp, samtidig som økt oljekorrigert budsjettunderskudd kan bidra til å stabilisere eller styrke kronen, slik at inflasjonstrykket faktisk avtar, noe som kan trekke rentebanen ned.
– Bommer på gassprisen
Cekov mener det særlig er på gassprisen regjeringen har bommet. Anslaget er 17 dollar pr MMBTU, som tilsvarer 53 euro/Mwh. Futures-kontrakter for de neste fem månedene ligger mellom 11,2 og 14,2 dollar. Først i november og desember ligger futureskontraktene på eller over regjeringens anslag.
Hvis gassprisen følger futures-kurven, må regjeringen nedjustere skatteinntektene i oktober, når neste års statsbudsjett legges frem, tror Cekov.
Regjeringen venter selv at kronesvekkelsen fortsetter. Fra i fjor til i år anslås 8,2 prosent kronesvekkelse mot den importveide kursindeksen. Fra i år til neste år svekkes så kronen nye 0,9 prosent.
Svakere økonomi
Regjeringen og Finansdepartementet fikk krass kritikk for altfor optimistiske prognoser da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober 2022. Nå viser revidert nasjonalbudsjett at kritikerne fikk rett, og regjeringen tok feil.
Regjeringens svar er en oljepengebruk nesten på pandeminivå. Regjeringens oljepengebruk tilsvarer 10,0 prosent av trend-BNP for fastlandet. Det er bare marginalt mindre enn de to pandemiårene 2020 og 2021, og opp fra i fjor. Underliggende utgiftsvekst i offentlig sektor øker klart fra de foregående to årene.
Skattetrykket, målt som prosent av BNP, synker fra 2022 til 2023, både med og uten olje. Olje- og gasskattene blir 418 milliarder kroner lavere. Statens totale skatte- og avgiftsinntekter anslås nå 459 milliarder kroner lavere enn i statsbudsjettet, hvorav olje og gass står for 418 milliarder kroner.
