– Det var ikke sånn det skulle bli, og tidspunktet kom brått på meg, sier Thomas Skadal, adm. direktør i Biozin.
I Åmli, nord i gamle Aust-Agder, skulle Bergene Holm i tett samarbeid med oljegiganten Shell bygge en enorm fabrikk basert på nyutviklet miljøteknologi til godt over 10 milliarder kroner. Shell skulle ta store deler av finansieringen gitt at milepæler ble nådd, og den endelige beslutningen om bygging eller ei, skulle tas i løpet av 2024.
For usikker teknologi
5. mai kom det en melding om at Shell satte foten ned - teknologien var for uprøvd og kostnadsbildet for usikkert.
«Vi er dessverre ikke kommet dit at vi har nødvendig trygghet rundt kostnader og fremtidige inntekter til å sette i gang bygging av et fullskala-anlegg basert på IH2-teknologien», uttalte Andrew Murfin, leder for Shells globale avdeling nye drivstofftyper, i en pressemelding.
Kongstanken var å omdanne avfall fra skogbruk og trevirke fra sagbruksindustrien til avansert biodrivstoff som kan benyttes til luftfart, samt land- og sjøbasert transport.
Fabrikken skulle bruke Shells nyutviklede IH2- teknologi, som oljeselskapet har utviklet blant annet på sin India-avdeling.
«I løpet av de første 10 driftsårene forventes fabrikken å gi totale miljøbesparelser på minst 2,57 millioner tonn CO2 ekvivalenter», heter det på Biozins hjemmeside.
Trevirke som i dag ikke brukes eller eksporteres – blant annet topper av grener, bark, løv og flis – skulle omdannes til biodrivstoff.
Kostnadshopp
– Hvorfor tok Shell avgjørelsen nå?
– Dette er en ny teknologi som ikke har vært prøvd i fullskala. Shell har jobbet med det i over ti år, men det var såpass mye risiko igjen i teknologien at de ikke kunne gjøre investeringen nå, sier Skadal.
– Er det bare teknologien, eller også byggekostnadsanslaget som slo inn?
– Det er et prosjekt til godt over 10 milliarder som må kunne regnes hjem. Det er stor usikkerhet rundt kostnadene også, sier han.
Opprinnelig var det anslått at prosjektet skulle koste 3-4 milliarder, dette ble oppskalert til 10 milliarder. I 2016 var ambisjonen å ha anlegget i drift i løpet av 2022.
– Shell har vært åpne på at det er uprøvd teknologi, men vi har fått god risikoavlastning gjennom tildelingene fra Enova og EUs Innovasjonsfond, og vi har hatt god tro på at vi skulle komme i mål, sier Skadal.
Finansavisen intervjuet Skadal i september. Da var det ansettelsesrunder på gang. Hittil er ni ansatt, halvparten av disse må gå.
– De som startet sist kom i februar. Det er tungt å si opp folk som kom med ambisjoner og lyst til å være med, sier Skadal.
Tilsagn om støtte på 1,3 mrd.
Teknologien er sterkt etterspurt av det politiske miljø, og selskapet hadde fått tilsagn om ikke mindre enn 1,3 milliarder kroner.
Statlige Enova og Innovasjon Norge hadde lovet 560 millioner, mens midler fra ulike EU-ordninger sto for resten. Alt var tilskudd til risikoavlastning til bygging av fabrikken og litt til teknologiutviklingen. Ingenting er så langt ubetalt, og disse pengene må Biozin nå mest sannsynlig vinke farvel til.
Fra Innovasjon Norge har Biozin fått utbetalt 15 av 30 millioner til konseptutviklingen.
– Kostnader til opparbeidelse av tomten er beregnet til cirka på 100 millioner kroner. 70 millioner av disse har Shell stått for, resten har Åmli kommune, Agder fylkeskommune, og syv omliggende kommuner bidratt med, sier Skadal.
Tomten er på 160 mål, og ligger ved Nidelva i Åmli.
– Hva skjer med tomten nå? Det står vel ikke etableringer i kø for å overta?
– Tomteopparbeidelsen ferdigstilles i løpet av høsten, så vi får se hva slags alternativer vi har. Råvaretilgangen og infrastrukturen rundt industritomta ligger godt til rette alternative fornybar-prosjekter, sier han.
