Handelsbanken Capital Markets tror at Norges Bank må ty til en renteheving mer enn hva sentralbanken har signalisert til nå. Det betyr at renten først heves med en kvarting i juni, og så en siste gang, til 3,75 prosent, etter sommeren.
DNB Markets og Nordea Markets tror derimot at det kommer ytterligere en heving i år.
Ut fra enkle renteregler, som Taylor-regelen, tilsier situasjonen nå en styringsrente på over 4 prosent, skriver sjeføkonom Marius Gonsholt Hov. Fordi økonomien allerede er i ferd med å svekke seg, tror han likevel ikke at Norges Bank vil fortsette lenge med sine rentehevinger.
«Risikoen er imidlertid godt til stede for at Norges Bank heller tvinges helt opp til 4 prosent», medgir Hov.
Kutt våren 2025
Men etter høstens renteheving(er) blir det rolig fra Norges Bank lenge, tror Handelsbankens sjeføkonom. Det blir neppe aktuelt med et rentekutt før i første kvartal 2025, altså om nesten to år. Norges Banks nåværende rentebane tilsier derimot at det kommer et rentekutt sent på høsten 2024.
Grunnen til at renten blir holdt høy lenge er særlig at kjerneinflasjonen har bitt seg mer fast enn Norges Bank hadde regnet med, og den svake kronen vil fortsette å holde inflasjonen høy lenge, mener Handelsbanken.
Selv med senere rentekutt enn ute, vil norske kroner holde seg temmelig svak, nær 11,60, fremover.
Inflasjonen holder seg høy lenge. Handelsbanken tror ikke på merkbare fall i kjerneinflasjonen før utpå høsten. I og med at kronen ikke vil styrke seg særlig, vil importbidraget til inflasjonen holde seg, men litt inn i 2024 bør en sterkere krone bidra til å trekke inflasjonen ned.
Boligprisfall utenom Stavanger
Disse to rentehevingene vil bidra til at oppturen i boligmarkedet stanser opp. Prisene vil grovt sett holde seg flate gjennom neste år, og først i 2025 kommer ny økning i boligprisene.
Handelsbanken tror imidlertid at Stavanger går klar av årets boligprisfall, mens Tromsø-prisene vil falle videre også i 2024.
Handelsbanken Capital Markets har i et par kvartaler advart om at det vil komme en betydelig priskorreksjon innen næringseiendom.
«Høy leieprisvekst har berget noe av verdifallet så langt. Men fremover tror vi leieprisveksten vil avta. Det innebærer et verdifall i salgsprisen for næringseiendom på 25 prosent, regnet fra topp til bunn», skriver seniorøkonom Sara Midtgaard også denne gangen.
Doblet rentepåslag
En ting er at rentenivået har steget betydelig, med en oppgang i 10-års swaprente på 2,5 prosentpoeng og over 3 prosentpoeng for tremåneders Nibor. I tillegg kommer større marginpåslag for eiendomsselskaper. Slike påslag lå på rundt 100 basispunkter i 2021. Nå er påslaget på 200 basispunkter.
Samlet har dermed finansieringskostnadene for eiendomsselskapene økt med 3,5–4 prosentpoeng på to år.
Midtgaard tror heller på fortsatt økte marginpåslag enn på et fall, blant annet fordi eiendomsselskapene er nedgradert. Dermed vil det bli dyrt å refinansiere gjelden.
Så langt er avkastningskravet bare økt med 0,7 prosentpoeng, men Handelsbanken tror det vil øke til 4,75 prosent for lukrative kontorlokaler i Oslo.
Oslo skiller seg imidlertid også ut med den klart største veksten i leieprisene. Fremover er det likevel Stavanger som også her skiller seg ut med fortsatt grei leieprisvekst også i 2024.
Svakt konsum
Arbeidsledigheten har trolig passert bunnen, og Handelsbanken viser til et klart omslag i strømmen av nye stillinger. Mye av sparebufferen fra pandemien er nå brukt opp, og konsumveksten videre vil derfor i større grad påvirkes av inntektsveksten.
I år ligger det an til helt forsiktig reallønnsvekst, men også klart høyere renteutgifter. De fire rentehevingene totalt i år, inkludert de to som ventes, vil trekke ned husholdningenes disponible inntekter med omtrent 1,5 prosent. Derfor venter Handelsbanken konsumfall ut året og bare svak konsumvekst neste år.
