I forrige uke ble det kjent at mange småaksjonærer har gått sammen for å få Arild Vigen Christoffersen inn i Kongsberg Automotive-styret (KOA). Christoffersen er den største private aksjonæren i KOA med en eierandel på rundt 2 prosent.
Da Finansavisen snakket med Christoffersen, sa han: «Det er viktig å understreke at dette ikke er et aksjonæropprør. Dette dreier seg om en aksjonærgruppe som ønsker meg inn i styret, der jeg skal gjøre en konkret jobb for å synliggjøre aksjonærverdier.»
Nå har imidlertid konfliktnivået mellom aksjonærgruppen og selskapet økt. I pinsen skrev Christoffersen et åpnet aksjonærbrev, som ble sendt til KOA-ledelsen og lagt ut på sosiale medier. Der er tonen langt skarpere enn tidligere:
«Jeg oppfordrer alle aksjonærene til å samle stemmer for å oppnå flertall ved generalforsamlingen med mål om å kaste Firas Abi-Nassif som styreleder i Kongsberg Automotive.»
Har ikke tillit
I brevet går det frem at Christoffersen har klart å samle 16 prosent av stemmene. KOAs generalforsamling avholdes tirsdag 6. juni.
«Som en langsiktig og den største private aksjonæren i selskapet, har jeg kommet med forslag til nye kandidater til både styret og valgkomiteen. Dessverre har ingen av disse personene blitt kontaktet. Valgkomiteen har understreket at styret fungerer godt, men jeg er helt uenig i dette,» skriver Christoffersen.
Han viser til at selskapets børsverdi er halvert siden Firas Abi-Nassif ble styreleder i desember 2018. Opprøreren mener at styret og ledelsen i lang tid bevisst har arbeidet for å holde aksjekursen lav slik at selskapet dermed blir en attraktiv oppkjøpskandidat.
Derfor maner Christoffersen aksjonærene til å stå sammen slik at de kan avslå et skambud eller få et tilbud som gjenspeiler selskapets virkelige verdiene.
«Markedets reaksjon taler for seg selv (..) Selv ikke under perioden med tilbakekjøp av 10 prosent, har selskapet klart å bidra til økt aksjeverdi. Styret må ta på alvor de mange hendelsene og påfølgende reaksjoner fra markedet, og forstå at markedet ikke har tillit til selskapet,» skriver han.
Har ikke innsyn
Samtidig som Christoffersen samler aksjonærstemmer for å få til endringer i dagens KOA-styre, er han svært kritisk til hvordan selskapet håndterer fullmaktene som støtter aksjonærgruppen.
«Aksjonærene gir meg fullmakter via VPS-portalen for å sikre en enkel og elektronisk registrering. Tidligere har jeg bedt om at mitt navn skulle være tilgjengelig i nedtrekksmenyen for å forenkle registreringsprosessen, men selskapet har dessverre ikke imøtekommet dette ønsket. Aksjonærene har kun hatt muligheten til å gi fullmakt til Firas Abi-Nassif, som deretter automatisk gir denne fullmakten videre til Teleios. Etter at registreringen for generalforsamlingen ble åpnet i VPS, dukket allikevel navnet mitt opp i nedtrekksmenyen. Dette skyldes at det ble for arbeidskrevende for administrator å håndtere alle fullmaktene manuelt,» står det i aksjonærbrevet.
Styreleder Firas Abi-Nassif er en av gründerne bak Teleios Capital Partners, som er KOAs største aksjonær med nesten 25 prosent av aksjene.
«Jeg fikk først innsyn i antall fullmakter jeg hadde mottatt og hvem som hadde gitt dem. Men etter Tore Viks samtale med Firas informerte Jon Munthe meg i forrige uke om at han ikke lenger kunne gi meg oppdatert liste etter instruks fra styret. Dette er i strid med loven, da jeg som fullmaktshaver har rett til innsyn ifølge aksjeloven § 5-2,» heter det videre.
Mange som ikke forstår
Tore Vik er satt til å lede aksjonærgruppen, mens Jon Munthe er juridisk direktør i KOA. Ifølge selskapet har Christoffersen rett til å vite hvor stor prosentandel som støtter ham, men ikke nødvendigvis hvem disse er.
– Bare i dag har jeg fått fem mailer fra aksjonærer som gir meg fullmakt. Jeg må imidlertid få verifisert at dette er registrert riktig, siden jeg ikke stoler på tallene jeg får servert. For eksempel fikk jeg fredag beskjed av Nordea om at jeg hadde fullmakter for 121 millioner aksjer, mens tallene fra KOA lørdag var 118 millioner aksjer, sier Christoffersen.
– For privatpersoner er det ikke enkelt å forstå hvordan man skal registrere slike fullmakter. Det gjelder spesielt for utenlandske småaksjonærer som har sine aksjer stående på en nomineekonto. De sliter visstnok big time med registreringen. Jeg ønsker å kunne sjekke at de som sender meg fullmakter også har registrert seg riktig. Så lenge selskapet motarbeider aksjonærene, må vi bruke tiden på generalforsamlingen til denne prosessen, legger han til.
Siden han ikke får innsyn i hvem som har gitt ham fullmakter, valgte han å gå ut i sosiale medier med et åpent aksjonærbrev. Da kan investorene få et innblikk i hva som foregår, hevder han.
«Jeg oppfordrer alle aksjonærer til å delta aktivt i generalforsamlingen og støtte endringer som vil gagne selskapet og dets aksjonærer. Sammen kan vi skape positiv utvikling og realisere selskapets fulle potensial,» avslutter Christoffersen aksjonærbrevet med.
Må sjekke med Tilsynet
I Verdipapirhandelloven står det at hvis en aksjeeiers andel av aksjer med tilknyttet stemmerett når, overstiger eller faller under 5 prosent, 10 prosent, 15 prosent, 20 prosent, 25 prosent, 1/3, 50 prosent, 2/3 eller 90 prosent av stemmene som følge av erverv eller avhendelse, skal aksjeeieren gi melding til utstederen og Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker.
– Dere sier at dere har mottatt fullmakter for 16 prosent av stemmene. Hvorfor har dere ikke flagget dette?
– Jeg vet faktisk ikke hva reglene sier når det er en fullmakt som kun gis til bruk på en generalforsamling. Dette må jeg derfor sjekke med selskapet eller Finanstilsynet. Dette gjør det ekstra viktig at jeg er sikker på at de fullmaktene jeg får blir riktig registrert, sier Christoffersen.
Finansavisen har tirsdag vært i kontakt med KOA for å få en uttalelse på aksjonærbrevet. Selskapet opplyser at de har mottatt Arild Christoffersens åpne brev til aksjonærene, og at det vil komme en uttalelse om innholdet i brevet i nær fremtid.
