Boliggaloppen


Motstrømsøkonomen Jan Ludvig Andreassen kan le godt om dagen. Hans spådom om en prisvekst på 10 prosent for boliger i år, ligger an til å bli et stjerneskudd. Andreassen, som er sjeføkonom i Eika Gruppen, ville ikke ha noen renteøkninger fra Norges Banks side (han antydet nesten behovet for et rentekutt), og spådde en boligprisvekst på 10 prosent. Resultatet hittil i år er 7,7 prosent.
Navnebroren og samfunnsøkonomen Harald Magnus Andreassen, som er sjeføkonom i SpareBank 1 Markets, så for seg mange renteøkninger, og trodde (tror) på et prisfall i år på 5 prosent.
Det er lenge til målsnoren skal brytes og champagnen sprettes for Jan Ludvig, men han får det ikke like lett ut året. De fleste boligekspertene tror på et fall i området 3–5 prosent på årsbasis.
Det som er rimelig sikkert, er at Norges Bank vil øke styringsrenten flere ganger. Et par ganger til i år og kanskje en gang til neste år. Har man lånt penger til bolig, blir det mer renter å betale. Rundt 5 prosent, kanskje. Men med rentefradraget er det til å leve med for de fleste.
Vil man binde renten, slipper man i dag unna med rundt 4 prosent, fordi finansinstitusjonene tror på et fallende rentemarked ut i 2024 og 2025, men nordmenn vil ikke binde renten (det skal være litt Lotto her).
Prisoppgangen på hele 7,7 prosent er, det må innrømmes, litt underlig når Norges Bank har hevet renten jevnt og trutt, og alle betaler mer for mat, strøm og transport.
De såkalte reserver som husholdningene bygget opp under coronakrisen, må ha vært større enn trodd, men snart tømmes vel kontoene. Da vil økte renter slå ut (bite mer).
Altså: Rentene, også boligrentene, skal videre opp, og det kan skremme potensielle kjøpere, slik at vi får det forventede og sesongbaserte boligprisfallet i høst. Fall blir det.
Det sies at tilbudssiden for bruktboliger har vært større enn forventet, men så har det også vært flere kjøpere enn forventet. Resultat: Opp 7,3 prosent i Oslo, opp 11,8 prosent i Stavanger og opp 12,5 prosent i Kristiansand. Boliger er som varme boller. De går unna.
Men en ting går ikke opp. Prosjektering og igangsetting av nye boliger er i kjelleren, og paradokset er at prisene må saftig opp før utbyggerne vil ta på seg økte byggekostnader og rentekostnader. Høyere priser gir flere boliger. Masete krav om lavere boligpriser er ikke tingen.
Og får vi ikke fart på nybyggingen, vil vi, selv med et klart høyere rentenivå, få boligmangel og vesentlig høyere boligpriser i 2024–2025.
Antallet nordmenn, flyktninger og innvandrere går ikke ned. Vi er 5,5 millioner nordmenn nå.