Norske husholdninger må regne med en boliglånsrente på 5,4 prosent kommende vinter, anslår Norges Bank. Mandag fulgte DNB opp forrige ukes renteøkning på 50 basispunkter fra Norges Bank med en like stor økning i boliglånsrenten for sine kunder.
Bedriftene har allerede passert 5,4 prosent rente. Og renteoppgangen kan bli betydelig for bedriftene den nærmeste tiden.
Flere faktorer kan gjøre at renteøkningen blir betydelig større for bedriftene enn for husholdningene, viser Pengepolitisk rapport fra Norges Bank.
Gjennomsnittsrenten for norske bedrifter var i slutten av april 5,3 prosent. I mai økte renten videre, og nye obligasjonslån hadde en gjennomsnittsrente på 5,57 prosent.
Påslag på påslag
Rentenivået videre vil ikke bare løftes av at styringsrenten etter planen skal opp til 4,25 prosent i høst. I tillegg kommer effekten av at pengemarkedsrenten Nibor får et større påslag enn normalt oppå denne styringsrenten. I andre kvartal til nå har dette påslaget ligget på 40 basispunkter, nesten dobbelt så mye som for ett år siden.
Frem til påsken 2024 regner Norges Bank med et gjennomsnittspåslag på 45 basispunkter.
Norges Bank venter at boliglånskundene vil få ett prosentpoeng høyere rente det neste året. For bedriftene blir økningen trolig større.
Noe av dette økte påslaget vil komme som følge av store skatteinnbetalinger fra oljeselskapene, som trekker ned den strukturelle likviditeten mellom bankene.
Nordea Markets venter nå at tremåneders Nibor kan passere 5 prosent før nyttår, opp 67 basispunkter.
Rente- og valutastrateg Lars Mouland viser til at at Nibor-OIS-gapet nå er nær 60 basispunkter, «nesten utelukkende på grunn av strammere strukturell likviditet i kroner».
Ikke bare vil Nibor øke, og mer enn styringsrenten. I tillegg betaler en rekke bedrifter et økt påslag oppå dette igjen i form av utlånsmarginen. Særlig for næringseiendom er påslagene nå høye. Den betydelige renteoppgangen vil bidra til et klart fall i foretakenes investeringer.
Lav likviditet
I en egen rapport viser to Norges Bank-ansatte hvordan pengemarkedspåslaget i økende grad gjenspeiler strammere strukturell likviditet, altså likviditeten mellom bankene.
Stilisert består Nibor-renten av forventet styringsrente og et risikopåslag. Risikopåslaget består igjen av et påslag i pengemarkedsrenten i dollar, samt en likviditetspremie på å bytte kroner mot dollar og en utlånsmargin. Denne likviditetspremien kalles gjerne OIS-basen, og gjenspeiler tilbud og etterspørsel etter dollar og kroner i valutaswapmarkedet.
Mouland regner med at dagens høye Nibor-OIS spread vil fortsette. Dessuten vil likviditeten i dollarmarkedet strammes til, noe som i seg selv løfter Nibor-renten med 15-20 basispunkter, tror han.
Resultatet blir en Nibor-påslag rundt 75 basispunkter. Med en styringsrente på 4,25 prosent fra september, slik Norges Bank har varslet, løfter det tremåneders Nibor til 5 prosent.
Utlånsmarginen gjenspeiler risikofrie plasseringsalternativer bankene har, samt bankenes krav til egenkapitalavkastning og en premie på kredittrisiko.
Ifølge notatet har OIS-basen trukket opp påslaget i Nibor. Tidligere lå denne basen gjerne rundt null, og den har ofte vært negativ.
«Økninger i Nibor-påslaget i perioden mellom 2014 og 2020 skyldes derfor høyere påslag i dollar og endringer i utlånsmarginen i Nibor», heter det i rapporten.
– Kraftig opp
Etter høsten 2020 har OIS-basen gjennomgående vært positiv, og har dermed «periodevis trukket påslaget i Nibor kraftig opp».
Dette skyldes i stor grad perioder med lav strukturell likviditet og at bankene er pålagt likviditetskrav i kroner. Den strukturelle likviditeten måler nivået på sentralbankreservene i banksystemet før Norges Banks markedsoperasjoner, og «vil i hovedsak variere ved innbetalinger til og utbetalinger fra statens konto i Norges Bank», heter det i Norges Banks «Staff Memo».
Når den strukturelle likviditeten er lav, vil Norges Bank tilføre likviditet gjennom F-lån. Problemet med disse er at de tildeles ved auksjon, slik at bankene ikke har full forutsigbarhet på hvor mye de mottar. Derfor låner bankene ofte inn kroner på lang løpetid i valutaswapmarkedet. Lav likviditet gir dermed økt kroneetterspørsel i valutabyttemarkedet, slik at OIS-basen stiger.
Store svingninger i innbetalinger av oljeskatter har tidvis bidratt mye til å trekke den strukturelle likviditeten ned.
Høsten 2022 svarte Norges Bank med kraftig økning i sine F-lån, uten at det var nok til å hindre en ganske klar økning i Nibor-renten. På det meste var pengemarkedspåslaget over 0,7 prosentpoeng.
