I år endte lønnsoppgjøret med en ramme på 5,2 prosent. Økt lønnsvekst er en av faktorene til Norges Bank bak den nylige hevingen av styringsrenten med 50 basispunkter, hvor også rentetoppen ble løftet til 4,21 prosent.
LO var raskt ute med protest, og viste til at den norske frontfagsmodellen vil sikre økonomien mot en «for høy» lønnsvekst, og dermed langt på vei fungerer som et vern mot behov for store rentehevinger.
En SSB-beregning tilsier at LO har rett i at frontfagsmodellen kan virke slik, men bare dersom man går med på at de ansatte må henge etter, og ikke umiddelbart får full uttelling når lønnsomheten stiger i bedriftene.
Treg lønnsjustering
Hvis lønnsveksten umiddelbart hadde steget like mye som den økte lønnsomheten tilsier, så ville det gitt kortvarig glede for lønnsmottakerne. Etter kort tid ville resultatet vært klart høyere rente, sterkere krone, høyere arbeidsledighet og lavere boligpriser. Etter noen år ville reallønnsgevinsten være spist opp.
Effektene av rask lønnskompensasjon
| 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | |
| Fastlands-BNP | 0,0 | −0,2 | −0,2 | −0,1 |
| Privat konsum | 0,2 | 0,4 | 0,8 | 1,1 |
| Ledighet | 0,0 | 0,1 | 0,2 | 0,2 |
| Årslønn | 0,6 | 2,1 | 3,0 | 3,1 |
| KPI | −0,1 | −0,2 | 0,2 | 0,7 |
| Boligpris | −0,3 | −1,0 | −1,2 | −0,7 |
| Kronekurs | −1,7 | −3,3 | −2,3 | −0,7 |
| Pengemarkedsrente | 0,3 | 0,8 | 0,7 | 0,5 |
Effektene hvis lønnsveksten svarte umiddelbart på økt lønnsomhet på grunn av kronesvekkelsen, prosentpoengs avvik fra om lønnsveksten i stedet brukte tre år på å tilpasse seg. Kilde: SSB |
Et av motivene bak frontfagsmodellen er å sikre at ansatte over tid skal ha sin del av verdiskapningen, slik at lønnsandelen av verdiskapningen er ganske konstant. I praksis bruker partene i Norge flere år på å løfte lønnsveksten som svar på et markant løft i bedriftenes lønnsomhet.
Etter tre til fem år har arbeidstakerne til nå bare fått halvparten av den lønnsøkningen som måtte til for å sikre en konstant inntektsfordeling.
Svar på kronesvekkelsen?
SSB har i Konjunkturrapporten fra juni sett på hva det ville betydd, om lønnsveksten svarte raskere på økt lønnsomhet, altså om arbeidstakerne ikke brukte tre år, men bare ett kvartal på å ta ut halvparten av den økte lønnsomheten. Økt lønnsomhet er nettopp hva store deler av konkurranseutsatt sektor i Norge nå opplever, godt hjulpet av den svake kronen.
«For virksomhetene i frontfaget vil en svakere kronekurs bidra til høyere lønnsomhet. Dette kan videre føre til høyere lønnsvekst, enten som følge av de sentrale lønnsforhandlingene hvor arbeidstakerne får en del av den økte verdiskapningen eller ved at virksomheter med høy lønnsevne bidrar til å by opp prisen på arbeidskraft for å få tak i arbeidskraften de trenger», skriver SSB, og fortsetter:
«Det er (...) rimelig å anta treghet i lønnstilpasningen i møte med svingninger i valutakursen».
Rask renteoppgang
Men hvis lønnsveksten denne gangen svarte raskt, og sikret stabil fordeling mellom ansatte og eiere på flekken, ville det utløst større og raskere rentehevinger fra Norges Banks side, konkluderer SSB-omtalen.
På det meste ville en rask lønnsjustering gitt nesten 1 prosentpoeng høyere rente.
Med normal hastighet på lønnsveksten, hvor «halveringstiden» er minst tre år, vil kronen svekke seg klart. Kronesvekkelsen bidrar til rentehevinger på nær 3,5 prosentpoeng, noe husholdningene vil merke godt, også på et klart fall i boligprisene.
Kronesvekkelsen løfter imidlertid aktivitetsnivået.
Mindre svak krone
Hvis lønnskompensasjonen derimot kommer raskt, blir renteøkningen markant større, rundt 4,3 prosentpoeng, fordi Norges Bank ville svart på økt lønns- og prisvekst. Det gir i starten også 3–4 prosent mindre kronesvekkelse enn om lønnsjusteringen gikk tradisjonelt langsomt.
Men enten lønningene svarer raskt eller tregt på økt lønnsomhet, synker reallønningene.
Etter noen år er også kronen nesten like svak i begge tilfellene.
Lønns- og prisspiraler
«Hvis lønnsdannelsen endres og lønnstilpasningen blir raskere enn den har vært historisk, vil pris- og lønnsspiraler kunne oppstå», konkluderer SSB.
En grunn er at bedrifter som har økonomiske muskler til det vil kunne overby andre for å få arbeidskraft.
Hvis arbeidstakerne skulle kreve raskere lønnsoppgang som svar på de sterke resultatene for konkurranseutsatt sektor, den høye inflasjonen og de raske rentehevingene, ville det derfor etter kort tid føre til høyere arbeidsledighet, lavere boligpriser, høyere rente og tilnærmet samme reallønn etter noen år som om lønnsjusteringen tok tid.
