På mandagens kapitalmarkedsdag ble det kjent at Yara utsetter planene om å børsnotere sin ammoniakkvirksomhet.
«Yara Clean Ammonia representerer en betydelig verdiskapingsmulighet for Yara, og den er styrket det seneste året. Vi har lansert Enbridge-prosjektet, som legger til rette for betydelig verdiskaping. I tillegg kommer det andre blå prosjektet. Siden vi ikke har noen kontantutlegg av betydning fra disse prosjektene før 2025, har vi ikke noe hastverk. Derfor fortsetter vi å modne disse prosjektene slik at verdsettelsen bedre reflekterer disse prosjektene», sa Yara-sjef Svein Tore Holsether.
Både Enbridge-prosjektet og det andre blå prosjektet går ut på å bygge gigantiske ammoniakkanlegg med CO2-lagring. Yara har foreløpig vært sparsomme med informasjon om dette andre prosjektet, men nå har det tydeligvis modnet såpass at Yara torsdag opplyste at det er et samarbeid med den tyske kjemigiganten Basf.
Yara og Basf har fra før en ammoniakkfabrikk i Freeport, Texas, som sto ferdig i 2018.
– Jeg var faktisk prosjektleder under prosjektplanlegging og investering, sier dagens sjef i Yara Clean Ammonia, Magnus Krogh Ankarstrand.
Like fabrikker
Fabrikken Yara har med Basf i Freeport har ikke CO2-lagring og produserer opp mot 1 million tonn ammoniakk årlig. Begge de nye fabrikkene som planlegges vil få en produksjonskapasitet på mellom 1,2 og 1,4 millioner tonn ammoniakk.
– Blir disse to fabrikkene identiske?
– Ja, litt forenklet kan man si det, sier Ankarstrand.
I og med at disse to anleggene skal lagre CO2 kan de få støtte fra Inflation Reduction Act (IRA). Dette er et gigantisk støtteprogram på 369 milliarder dollar som president Joe Biden fikk banket gjennom i fjor høst.
Tanken bak programmet er å tiltrekke seg grønne investeringer. Da Enbridge-prosjektet ble offentliggjort, sa Ankarstrand at det vil få 2 milliarder kroner i årlige skattekreditter i 12 år. Siden dette er et 50/50-eid prosjekt, vil Yaras andel av støtten bli på 12 milliarder kroner.
– Er IRA-støtten lik i Basf-prosjektet?
– Støtten i USA avhenger av hvor mange tonn CO2 som lagres, og er uavhengig om det bygges en sementfabrikk eller et ammoniakkanlegg. Så ja, regnestykket blir det samme.
Produksjon fra 2028
På kapitalmarkedsdagen kom det frem at Yara ønsker en majoritetsandel i Basf-prosjektet. Mens selskapet opererer med en investeringsramme på mellom 1,3 og 1,45 milliarder dollar i Enbridge-prosjektet, blir den anslått til mellom 1,8 og 2,0 milliarder dollar i Basf-prosjektet.
Det tyder på at Yara planlegger en eierandel på rundt 70 prosent. Da vil gjødselgiganten også få rundt 70 prosent av støtten, eller nesten 17 milliarder kroner i skattekreditter. Totalt vil Yara derfor forsyne seg med nesten 29 milliarder kroner av Biden-administrasjonens gigantiske støttepakke.
– Vi har kommet godt i gang med Basf-prosjektet. Det ligger ørlite bak Enbridge-prosjektet i utviklingen, og vi regner med å komme i produksjon i løpet av 2028, sier Ankarstrand.
Alle vil til USA
Yara-sjef Holsether har ved flere anledninger rost Bidens støttepakke, som nå tiltrekker seg enorme investeringer fra flere forskjellige bransjer. «Fra et forretningsperspektiv ville det være mye mer fornuftig å ekspandere i USA, og det er det som nå skjer over hele linja,» sa Holsether under vinterens toppmøte i Davos.
Blant selskapene som ønsker seg til USA finnes Freyr, som allerede har startet byggingen av en gigantisk batterifabrikk. REC Silicons største eier, Hanwha Solutions, har dessuten annonsert planer om å bygge en gigantisk solfabrikk til 23 milliarder dollar.
«Europeiske politikere må slutte å klage på at IRA gir urettferdige handelshindringer, og heller bruke energien på å kopiere det amerikanske systemet», sa Holsether til Finansavisen i vinter.
