– Hvilke signaler sender dere til medlemsbedriftene før de lokale lønnsforhandlingene?
– Vi var veldig tydelige denne gangen før oppgjøret på at lønnsevnen til bedriftene er ulik. Fra de, spesielt innen råvarer og energi, som har høy lønnsomhet til service og reiseliv med lav lønnsomhet, sier Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO.
– Vi må ta en større andel lokalt, slik at man har muligheten til å tilpasse lokale oppgjør til lønnsevnen bedriftene har. Derfor endte rammen på 5,2 prosent, som vi mener er høyt, men ansvarlig og med en ganske stor andel lokalt. Vår melding har vært tydelig: Tilpass det lokale oppgjøret til lønnsomheten.
Større forskjeller
– Da får du vel en voldsom strekk i feltet i år, fra høy lønnsvekst i bedrifter som tjener godt på den svake kronen til bedriftene som sliter med den svake kronen og renteøkningene på toppen?
– Ja, og dette har forsterket seg etter lønnsoppgjøret. De som er i eksportmarkedet, hvor det går så det suser, tjener mer, mens de som har mye import og opererer på hjemmemarkedet, har problemer med høy inflasjon og svak krone, sier Almlid.
– Det viser at det trolig blir strekk i laget i år, men da må man også ha respekt for at de som sliter må få lov til å ha lokale oppgjør tilpasset til økonomien de har.
– Da blir vel ikke inngangen til neste års oppgjør lettere?
– Nei, men vi har sagt at man skal vise moderasjon begge veier. Vi ser at noen av bedriftene som gjør det bra har vist moderasjon i oppgjøret, og det er jeg glad for, for det hindrer at det blir for store forskjeller. Og vi ser at anslagene for årets inflasjon er blitt høyere etter oppgjøret, men vi vet ikke om resultatet blir reallønnsnedgang før senere, når TBU-tallene kommer.
