Den gode nyheten i IMFs oppdatering av sine prognoser er at internasjonal BNP-vekst i år blir litt mindre svak enn IMF har trodd til nå. Den dårlige nyheten er at 2024 fortsatt ser like råttent ut som før, og følgelig blir enda svakere enn 2023. Det betyr et vekstfall fra 1,5 prosent i utviklede land i år til 1,4 prosent neste år.
«På kort sikt er utsiktene til bedring unektelige», skriver sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas likevel i sin kommentar til IMFs nye prognoser.
Blant bedringene han ser, er særlig at covid-krisen nå offisielt er over, men også at forstyrrelsene i forsyningskjedene er borte. Til tross for nye økonomiske utfordringer, har veksten så langt i år holdt seg greit oppe. Heller ikke bankuroen, som fikk sitt utspring i USA i mars, ser ut til å ha gitt brede smittevirkninger.
Inflasjonen raskere ned
Dessuten har prisene på energi og mat falt kraftig, som bidrar til at global inflasjon faller raskere enn ventet.
Der global BNP-vekst er oppjustert med 0,2 prosentpoeng fra april-prognosen, er inflasjonsprognosen for i år senket med like mye.
Det betyr at gjennomsnittsinflasjonen synker fra 8,7 prosent i fjor til 6,8 prosent i år og så 5,2 prosent neste år, tror IMF nå.
IMF understreker også at kjerneinflasjonen forblir altfor høy, og at den faller bare sakte.
Der IMF har senket sitt inflasjonsanslag for 2023, er anslaget for kjerneinflasjonen i 2024 løftet med hele 0,4 prosentpoeng til 4,7 prosent.
Venter reallønnsvekst
En fare er at den vedvarende høye kjerneinflasjonen kan bidra til pris- og lønnsspiraler. Arbeidsmarkedene i de fleste land er fortsatt svært stramme, men lønnsveksten har til nå vært klart lavere enn inflasjonen i de fleste land. Dette har bidratt til å holde etterspørselen etter arbeidskraft høy. Faktisk er veksten i sysselsettingen sterkere enn fallet i reelle lønnskostnader skulle tilsi, mener Gourinchas.
«Hvis arbeidsmarkedene forblir like sterke, venter vi, og applauderer, at reallønningene vinner tilbake tapt terreng», understreker han.
«Dette vil bety at nominell lønnsvekst vil holde seg høy en stund selv om inflasjonen avtar, men fordi gjennomsnittsbedriftenes lønnsomhet har økt kraftig de siste to årene, er jeg fortsatt overbevist om at det er rom for økt reallønn uten at det utløser en lønns-pris-spiral», skriver Gourinchas.
Faren er om veksten avtar brått, og bedriftene like brått begynner å nedbemanne. Dessuten tyder den sterke veksten i sysselsettingen på fallende produktivitet.
«Hvis dette vedvarer, lover det ikke godt for veksten på mellomlang sikt», advarer sjeføkonomen.
– Bort med strømstøtten
IMF mener at tiden for en stimulerende finanspolitikk nå må være over.
Tiden er inne for å gjenoppbygge finanspolitiske buffere. Ikke minst bør energisubsidier fases ut.
Dessuten er, som vanlig, usikkerheten størst på nedsiden rundt disse prognosene. De fleste sentralbanker har for lengst begynt med rentehevinger, og det vil blant annet dempe privat konsum og tynge næringseiendom. Amerikanere har nå omtrent brukt opp sin pandemisparing, og Kina tynges av eiendomssektoren.
