I juli var kinesiske konsumpriser 0,3 prosent lavere enn i juli i fjor. Samtidig viser produsentprisindeksen 4,4 prosent nedgang fra i fjor, og månedsveksten i produsentprisene har vært negativ i ti måneder på rad.
Månedsveksten i konsumprisene var imidlertid positiv, etter fem måneder på rad på minussiden. Kjerneinflasjonen, der mat og energi holdes utenom, var dessuten opp i juli, fra 0,4 til 0,8 prosent.
Lettere for Vesten?
Men vil deflasjonstendensen i Kina spre seg til andre land, og dermed gjøre inflasjonskampen lettere for sentralbanker i Europa og USA? Ikke i særlig grad, tror sjeføkonomene Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets og Frank Jullum i Danske Bank.
– I Kina kom inflasjonen aldri høyere enn rundt 3 prosent, og kjerneinflasjonen har hele tiden holdt seg rundt 1 prosent, sier Andreassen.
– I Vesten har inflasjonen nådd 7, 8 og 10 prosent. Det viser at det ikke er særlig sterk korrelasjon mellom kinesisk og vestlig inflasjon, konstaterer han.
– Ingen eksportkrise
– Men det er svært tett korrelasjon mellom kinesiske produsentpriser og amerikanske konsumpriser! Og kinesiske produsentpriser har vært på vei ned i snart et år.
Andreassen understreker at kinesisk eksport slett ikke har falt, slik handelstallene viste tidligere i uken:
– Målt i dollar er eksportprisene ned 14 prosent det siste året. Målt i volum er derfor kinesisk eksport knapt ned i det hele tatt, og ligger langt over trenden før pandemien, sier Andreassen.
– Den gode nyheten er at inflasjonen på varer synker. Den dårlige er at inntjeningen, marginene, snur ned i vestlige land.
– Arbeidsmarkedet er problemet
Det har lenge vært tydelig at vareinflasjonen synker raskt i Vesten.
– Etter pandemien har imidlertid lønnsveksten tiltatt markert, og mange land har fortsatt svært lav ledighet. Ledigheten har nok rundet hjørnet, og vil stige litt, men det er uansett her sentralbankenes utfordring ligger.
Andreassen viser til en lønnsvekst på 5-tallet både i eurosonen og Norge.
– Det er milevidt over hva som kan gi moderat inflasjon over tid. Vi har fortsatt problemet med den innenlandske kostnadsøkningen.
For å illustrere problemet stiller Andreassen spørsmålet:
– Hvis energiprisene skulle halvere seg nok en gang, ville da Norges Bank svare med høyere eller lavere rente? Lavere energipriser ville senke kostnadene, men ville også øke folks etterspørsel etter andre varer og tjenester.
– Ikke som 2000-tallet
Jullum peker på mye av det samme:
– Lavere inflasjon i Kina gir i prinsippet lavere prisimpulser til Vesten, men den lave kinesiske inflasjonen gjenspeiler også lavere råvarepriser fra Vesten til Kina. Vi har allerede sett samme tendens til lavere vareinflasjon i de fleste land, sier Jullum.
ANNERLEDES: Kina-bølgen tidlig på 2000-tallet var ubetinget positivt for vestlige sentralbanker, men dagens situasjon er helt annerledes, mener Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank. Foto: Iván Kverme
– Problemet i mange land er det stramme arbeidsmarkedet. Rentebeslutningene vil i stor grad baseres på det stramme arbeidsmarkedet, og det endrer seg ikke med tallene fra Kina.
Jullum mener derfor situasjonen ikke kan sammenlignes med da Kina ble verdens vareprodusent tidlig på 2000-tallet.
– Da eksporterte Kina deflasjon på en helt annen måte. Nå er problemet at etterspørselen er for lav.
Svakere yuan
Natt til onsdag senket People's Bank of China den daglige kursen med 0,3 prosent til det svakeste nivået på en måned. Mot norske kroner har yuan svekket seg med 7,5 prosent de seneste tre måneder.
– Vil People’s Bank of China dempe deflasjonen og forsøke å stimulere økonomien gjennom systematisk svakere valutakurs?
– Myndighetene er rådville, og vet ikke hva de skal gjøre. De kan ikke erstatte bortfallet av byggeaktiviteten med økt nettoeksport, mener Andreassen.
– Kina er trolig gjennom historiens største brems i byggeaktiviteten i fredstid. Samtidig er Kina så stor i verdensøkonomien at det ikke er plass til at de skal nettoeksportere seg bort fra dette.
Andreassen ser likevel ikke bort fra at yuan-kursen skal videre ned.
– Men hvis kursen svekkes med 10 prosent, så vil omverdenen reagere. Det er allerede geopolitiske spenninger om hvem som skal være størst og viktigst. De blir ikke lettere å løse om man også har store ubalanser i verdenshandelen.
– En svakere yuan-kurs er en del av løsningen, på samme måte som alle andre land prøver å styrke sin valutakurs for å dempe inflasjonen. Men det er ikke sikkert det har stor effekt. Mange eksportvarer er uansett priset i dollar, sier Jullum.
