Gjennom sommeren har boligprisene sunket, mens nybygging av boliger har stupt. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache mener aktiviteten i økonomien har holdt seg bedre enn forventet, men er usikker på aktiviteten i boligmarkedet fremover:
– Det gjelder også med boligprisene. Vi har ikke sett et kraftig fall. Nå har ikke vi heller spådd et kraftig fall, men det har holdt seg litt høyere enn det vi anslo, sier Bache til Finansavisen.
Bache tror dette skyldes at folk fortsatt har pandemisparing på bok, og bruker midlene til å dempe nedgangen i konsumet.
– Vi er usikre på hvordan dette vil spille ut fremover. Vi venter at forbruket vil falle i år, men hvor stort det fallet blir er en av tingene vi er usikre på.
Frykter farlig pendel
– Virkningene av byggebremsen under finanskrisen viser at en for stram pengepolitikk nå kan føre til økt finansiell ustabilitet, mener Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge.
– Da boligetterspørselen for alvor kom tilbake med rentekuttene i 2016, hadde det en sterk effekt på markedet. Da kom også behovet for kredittregulering i form av nye forskrifter, sier Lauridsen.
Ferske tall fra boligprodusentene og Prognosesenteret viser nesten nøyaktig like lav nybygging nå som på bunnen under finanskrisen.
– Og i mellomtiden har befolkningen økt med 700-800.000, i tillegg til at vi akkurat nå har et ekstrabehov gjennom flyktningene fra Ukraina.
– Dypeste siden bankkrisen
Lauridsen regner krisen for nybygging for den dypeste siden bankkrisen på slutten av 1980-tallet.
– Men hvorfor er dette bransjeproblemet et problem Norges Bank burde ta hensyn til?
– Fordi tilbakeslaget kan bli voldsomt. Finanskrisen var en V-formet krise, og tilstanden kom fort og sterkt tilbake. Nå er utsiktene mye mer dystre, med altfor høye kostnader for nye boliger, og uten at kundene er der, sier Lauridsen.
– Når rentehevingene kommer på toppen, svekker det bruktboligmarkedet, og hvis bruktboligmarkedet blir for svakt, blir det også veldig mye vanskeligere for nybyggingen.
– Burde unngått hevingene
Lauridsen mener derfor at Norges Bank, av hensyn til norsk økonomi samlet, må unngå å skape en for stor pendeleffekt.
– Utlånsreguleringen fra 2017 var på mange måter en direkte effekt av den lave byggeaktiviteten under finanskrisen. Jeg frykter egentlig den påfølgende oppturen, og tilbudsunderskuddet man da vil oppleve, mer enn nedturen nå.
– Så det var feil av Norges Bank å heve renten nå og dessuten signalisere en heving til i september?
– De bør være forsiktige. Jeg mener de burde unngått disse hevingene, sier Lauridsen.
– Og myndighetene må uansett se på tiltak for nyboligmarkedet for å unngå finansiell ustabilitet om litt tid. Med stort tilbudsunderskudd på boliger foran oss, kan vi få kraftig gjeldsvekst igjen. Når gjeldsnivået allerede er så høyt, kan det fort gi behov for kredittregulering og andre tiltak for å dempe den finansielle ustabiliteten.
