Like før landet de en milliardavtale med det amerikanske legemiddelselskapet Genentech.

To viktige milepæler skjedde i løpet av et par uker.

På den tiden var Jan Haudemann-Andersen største eier. Det er han fortsatt. Et kobbel av kjente investorer har også satt pengene sine i børsnoterte Nykode Therapeutics.

Jan Petter Sissener. Grunde Eriksen. Arne Blystad. Rasmussen-familien. Runar Vatne. Ketil Skorstad. Simen Thorsen. Lars Nilsen.

De har alle investert i bioteknologiselskapet.

Og i bresjen står Michael Engsig.

Pendler mellom Oslo og København

Det er tirsdag morgen på Forskningsparken i Oslo. Engsig går gjennom glassdøren som viser vei til takterrassen i femte etasje. Solen titter opp over bygningene i nærområdet. Han slår seg ned i en gråmalt stol, plassert på enden av et lengre bord. Med solstrålene i ryggen. Hvis han snur seg til venstre, har han utsikt over Oslo.

De siste årene har han reist frem og tilbake til Oslo med noen få ukers mellomrom. Nå er han i den norske hovedstaden omtrent annenhver uke, og denne morgenen har han akkurat kommet tilbake til hovedkontoret.

– Kontoret i Oslo føles like mye som hjemme som kontoret vårt i København. Om ikke mer.

Han begynte først å jobbe med Nykode Therapeutics i 2017. Da var han konsulent i et dansk konsulentfirma innenfor rådgivning til biotekselskaper. En av Engsigs oppgaver var å hjelpe Nykode Therapeutics å få på plass deres første kliniske studie med en persontilpasset kreftvaksine.

To og et halvt år etter hans første møte med det norske firmaet, ble han tatt inn som Chief Operating Officer. Og kun én måned etter det, i oktober 2019, fikk han rollen som adm. direktør.

– For min del var det en glidende overgang. Jeg ble mer og mer kjent med både teknologien og teamet, og jeg hadde en økende lyst og trang til å komme helt inn i maskinrommet av selskapet for å være med på å ta suksessen et steg videre. Jeg så et kjempestort potensial, forteller Engsig.

I flere år har selskapet holdt til i Forskningsparken i Gaustadalleen i Oslo. De begynte med et kontor i kjelleren. Deretter flyttet de til tredje etasje, og i dag er de ansatte fordelt mellom tre etasjer i det store bygget. For tre år siden var de 50 ansatte. Nå teller de 170.

– Da jeg begynte å jobbe med selskapet i 2017 var det et ganske lite selskap. Vi har vokst en del siden den gang, fortsetter han.

– Hva skal til for å lykkes som et vekstselskap?

– Du trenger teknologi. Det sier seg selv. Men du må også ansette de riktige menneskene. Det gjelder både unge folk med talent og eldre toppledere med masse erfaring. Har du en god idé og de riktige folkene på plass, så vil kapitalen komme.

Vokste opp i Danmark

50-åringen kommer opprinnelig fra Danmark. Han vokste opp like utenfor København, og fikk sitt første møte med bioteknologi som 13-åring. Han leste en artikkel i magasinet Illustrert Vitenskap, og fikk blod på tann.

– Da leste jeg en artikkel om genspleising, og det er mitt første tydelige minne av at jeg ble interessert for bioteknologi. Jeg forsto ikke hvilke muligheter som eksisterte på den tiden, men jeg ble voldsomt fascinert av ideen om å jobbe med genetisk materiale.

Karrieredrømmen gikk fra å handle om gener, til bioteknologi og legemidler. Da grunnskolen i Danmark nærmet seg slutten, søkte Engsig seg videre til medisinstudiet i Odense. Og den unge dansken fikk plass. Men i siste liten byttet han ut medisin med bioteknologi.

– Jeg husker at det var sommerferie. 14 dager til skolestart. Og til mine foreldres store skuffelse fortalte jeg at jeg ikke skulle være lege likevel, men sivilingeniør, sier Engsig med et smil om munnen.

Han begynte på ingeniørstudiet ved Danmarks Tekniske Universitet, og plutselig gikk han i farens fotspor – som også var utdannet ingeniør.

– Jeg ville jobbe med selskaper som revolusjonerte legemiddelutvikling. Men i ettertid har jeg tenkt at jeg like gjerne kunne blitt farmasøyt, sier han og ler.

Startet med kreftvaksiner

Noen banker på døren bak oss, og ut på terrassen kommer gründeren av Nykode Therapeutics: Agnete B. Fredriksen. Hun hilser Engsig velkommen tilbake til Oslo med et bredt smil.

Nykode Therapeutics het opprinnelig Vaccibody. Det begynte med at Fredriksen skrev doktorgraden sin om immunforsvar og immunterapi, og i 2007 startet hun det som skulle bli et av Norges største bioteknologiselskaper. I dag eier gründeren 0,64 prosent av aksjene, til en verdi av 52 millioner kroner. Engsig har per i dag ingen aksjer i selskapet.

I begynnelsen jobbet Nykode Therapeutics mest med å utvikle vaksiner mot kreft. Men etter hvert begynte de å sikte seg inn mot infeksjonssykdommer og autoimmune sykdommer også. Bioteknologien de utvikler gjør det mulig å «vekke» immunforsvaret, og deretter få immunforsvaret til å angripe ulike sykdommer.

– Målet er å endre behandlingen av disse sykdommene. I fremtiden håper jeg det aller første som skjer når noen får konstatert celleforandringer, er at vi gir dem en vaksine.

– Hva har skjedd siden du ble sjef for fire år siden?

– Noe av det viktigste, både for oss som jobber i Nykode og for aksjonærene, er resultatene vi har fått fra de kliniske studiene. Da tenker jeg spesielt på resultatene vi har fått innenfor livmorhalskreft.

Siden 2015 har Nykode Therapeutics hatt vaksinene sine i kliniske studier, hvor utvalgte pasienter har fått tilbudet om behandling. I vår offentliggjorde selskapet studieresultater som indikerer en dobling av overlevelsen hos pasienter med avansert livmorhalskreft.

I fjor hadde Nykode Therapeutics inntekter på 86 millioner kroner, og et underskudd på 410 millioner. Men ved utgangen av fjerde kvartal i fjor hadde bedriften en kontantbeholdning på 206,4 millioner dollar, tilsvarende over 2,1 milliarder kroner.

Enn så lenge er vaksinene deres ikke kommersialisert, men toppsjefen mener det nærmer seg.

– Det vi ser er at vaksinen kan virke på kvinner med livmorhalskreft i et sent stadium, hvor de ikke har så mange andre muligheter. Å oppleve det er noe jeg tar med meg resten av karrieren.

Samtidig jobber Nykode Therapeutics med å utvikle persontilpassede vaksiner, som utvikles for å skape medisin som fungerer optimalt for én enkelt pasient.

– Enn så lenge har resultatene vært kjempespennende, men det er som et maratonløp å få de vaksinene til å virke. Og vi konkurrerer mot kjemper som Moderna og BioNTech. De har jo milliarder å bruke.

Jobbet som aksjeanalytiker

Den danske toppsjefen startet karrieren i et bioteknologiselskap, hvor han begynte i 1998. Oppgaven var å forske på osteoporose. I ettertid har han jobbet i mange legemiddel- og bioteknologiselskaper. Blant annet Takeda og Nycomed.

– Gjennom hele karrieren har jeg vært opptatt av å prøve nye ting, og skifte mellom ulike jobber. I det ene øyeblikket har jeg stått i laboratoriet med hvit frakk, og i det neste har jeg skrevet vitenskapelige artikler eller blitt prosjektleder.

Engsig har også hatt en kort karriere som aksjeanalytiker innenfor farmasi og bioteknologi.

– Det var en spennende og lærerik jobb, men jeg fant raskt ut at jeg passet bedre på den andre siden av bordet. Det er nok dét karriereskiftet hvor jeg raskest har oppdaget at jeg hadde gått feil vei.

I 2010 flyttet Engsig til Russland for å bygge opp en avdeling for forskning og utvikling. Han ble i Moskva i fire år.

– Jeg elsket tiden i Russland og det var en fantastisk tid. På den tiden opplevde jeg det russiske folk som ekstremt varme mennesker, og har fortsatt mange russiske venner. Det er veldig trist å se hva som skjer i Russland i disse dager, og jeg har innfunnet meg med at jeg nok aldri får besøkt Russland igjen enn så lenge.

I dag har han fortsatt base i hjemlandet, selv om han er mye i Norge. Han reiser så mye han kan tilbake til København, hvor han har kone og tre døtre på 12, 22 og 28 år.

– Nesten uten unntak har jeg reist hver eneste uke siden 2006. Bortsett fra da jeg bodde i Russland. Rett og slett fordi reisingen har vært en forutsetning for å kunne utføre de jobbene jeg har hatt.

I det siste har reisene ofte gått til USA, Tyskland, England og Sveits, i tillegg til pendlingen mellom Oslo og København. Men innimellom prøver han også å få noen dager fri.

– Hvis jeg har fri, prioriterer jeg som oftest barna eller tid med venner. Men jeg har også en lidenskap for god vin. En god venn introduserte meg til den verdenen. Flere ganger har jeg reist til Toscana, Piemonte og Champagne. Jeg har hatt gleden av å besøke noen vingårder flere ganger, blitt kjent med vinmakerne og fått smake vinen flere ganger gjennom modningsfasen.

Vurderer børsnotering i USA

Etter å ha jobbet fra Oslo store deler av de siste seks årene, mener Engsig at Norge kan forbedre forholdene for bransjen han befinner seg i.

– Det er litt trist å si det, men dette selskapet har lidd av å operere i norske rammer, spesielt i begynnelsen.

Engsig mener det tar for lang tid å bygge opp et oppstartsselskap innenfor bioteknologi i Norge, i forhold til mange andre land.

– Hvis Nykode Therapeutics ble startet et annet sted, som for eksempel i Boston i USA, så hadde det gått mye fortere å utvikle selskapet. Og det er to grunner til det. Det ene er at tilgangen til kompetent kapital er mye bedre utenfor Norge. Den andre grunnen er at det er lettere å tiltrekke seg talent med relevant erfaring fra industrien i utlandet. Dette førte til at vi åpnet et kontor i Danmark for noen år siden, forklarer Engsig.

Likevel mener han at Norge har en fordel på grunn av mange aktive, private og store investorer.

– Det miljøet er veldig unikt, og jeg har ikke sett noe lignende andre steder. For Nykode har det vært helt avgjørende at vi har hatt flere family offices med fra start. De har vært med i lang tid og stilt opp hver gang det har vært bruk for ekstra kapital.

– Er det viktig at kjente bjellesauer som Jan Haudemann-Andersen går foran og investerer i dere?

– Nei, det viktigste for oss er at vi har de langsiktige investorene. Flere family offices har hjulpet oss å vokse, også når kapitalmarkedet har vært utfordrende. Og da er det viktig for oss med stabilitet.

Da selskapet gjennomførte sin første emisjon i 2014, var tegningskursen satt til under én kroner per aksje. I skrivende stund er kursen på 27 kroner pr. aksje. Markedsverdien til selskapet er på 8,2 milliarder kroner.

Men den er halvert de siste tre årene. I likhet med aksjen til mange andre bioteknologiselskaper har kursen falt kraftig. For knappe tre år siden var aksjekursen på 58 kroner, og markedsverdien var 16,5 milliarder kroner.

– Å gå på børs var en naturlig utvikling av selskapet, og en del av vår kapitalmarkedsstrategi. Jeg ser på det som et skritt på veien av en lang reise for selskapet, hvor vi hele tiden er drevet av hva som er best for aksjonærene våre, sier Engsig.

Først ble aksjene i Nykode Therapeutics omsatt gjennom OTC-listen. Deretter ble bedriften notert på Merkur Market, nå Euronext Growth. Og i fjor sommer ble selskapet notert på hovedlisten til Oslo børs.

– Målet vårt har vært å gjøre aksjen vår tilgjengelig for flere og flere investorer. Ved å gå på hovedlisten ønsker vi å gjøre oss aktuelle for institusjonelle investorer også, som ikke investerer i selskaper på Euronext Growth. Nå vurderer vi også børsnotering i USA på Nasdaq, utdyper toppsjefen.

Har endret lederstil

Når Engsig blir bedt om å se bakover i karrieren, er det én sjef han raskt trekker frem. Tidlig i karrieren hadde han en leder, som med tiden ble mentoren hans. Navnet var Fredrik Bendiksen. 

– Han trodde på meg og ga meg min første, større lederjobb. Det var et viktig punkt i min karriere. Han utførte en ledelsesstil som jeg håper mine ansatte kan se hos meg også.

Filosofien gikk ut på at talenter må kastes ut i store utfordringer, så tidlig som mulig.

– Sink or swim, og så håper man selvfølgelig på å finne ordentlig gode talenter. Som leder dyrket mentoren min positiv feedback, og ga lite konstruktiv kritikk eller negativ feedback. Det er egentlig unødvendig, forklarer Engsig.

– Holder det å kun gi positiv tilbakemelding?

– Ja, jeg prøver å gjøre som ham. Hvis du følger det slavisk, vil det holde. Positiv tilbakemelding vil i seg selv få folk til å gå i riktig retning.

– Hvordan er du som sjef bortsett fra det?

– Gjennom årene mine i Nykode har det endret seg. I begynnelsen jobbet jeg mer operasjonelt, fordi vi ikke var så mange mennesker. Nå har vi derimot fått på plass folk som er mye bedre på legemidler enn meg, og jeg kan jobbe og fokusere mer på strategien og å skape et godt samarbeid, både internt i organisasjonen og til samarbeidspartnere. Lederstilen min er nysgjerrig, og jeg prøver å stille utfordrende spørsmål. Jeg vil heller at vi skal finne ut av ting sammen i teamet, enn at jeg skal si hvordan de skal gjøre jobben sin. Det har endret seg siden jeg kom inn i 2019. Da var jeg mer dirigerende, utdyper han.

– Hva synes du er det mest utfordrende med å ha en sjefsrolle?

– Personlig har det gjort mest vondt når vi vokser fra noen av medarbeiderne våre. Nykode er et selskap som vokser veldig fort, og da hender det at noen ansatte utvikler seg i en annen retning og vi må si farvel til dem. De skulle jeg gjerne vært foruten.