– Hele bioteknologisektoren globalt har fått seg en smell. Det er syklisk, og jeg har etter 23 år i bransjen vært med på noen opp- og nedturer, sier Jónas Einarsson i Radforsk.

Investeringsfondet er blant flere som har merket børsfallet for biotekaksjene på Oslo Børs. Da pandemien tok grep i 2020, hadde bransjen et fantastisk år. Mange nye, ulike teknologier ble satt i live, og investorene kastet penger etter «alt» som hadde noe med sektoren å gjøre.

Euforien ga kunstig høy verdsettelse, men nå er markedet i knestående. Verdier for 24,2 milliarder kroner har forduftet blant biotek-aksjene på Oslo Børs de seneste to årene.

I noen tilfeller har aksjene falt med mer enn 90 prosent. Da må også investorene tenke nytt.

– Tidligere handlet mye av diskusjonene med investorer om hva potensialet til selskapene var, mens nå er det mye mer om hvilke data selskapene kan vise til. Da er det knalltøft for mange av selskapene som ikke har altfor mye å komme med, sier DNB Markets-analytiker Geir Hiller Holom.

DEKKER BRANSJEN: Analytiker Geir Hiller Holom i DNB Markets mener markedet er spesielt tøft for tidligfaseselskapene. Foto: Ivan Kverme

Ekstremsport

Kursfallene er kommet i takt med sektoren globalt og øvrige vekstaksjer, som også har krasjlandet. Høyere renter og inflasjon har gjort det mindre attraktivt å investere i selskaper med en mulig inntjening lengre frem i tid.

Men det er også en høy selskapsrisiko: Bioteknologiselskaper i en tidlig fase er å regne som et hesteveddeløp. I tillegg til at selskapene konkurrerer globalt om å være først til å finne den beste løsningen, anses det som et binært veddemål på om én enkelt studie lykkes.

Du må altså velge riktig hest. Derfor kan både fremgang på studiene og tilgang til finansiering ha mye å si – og det kan gi store kursutslag.

Nordic Nanovector-aksjen raste i juni i fjor etter at selskapet varslet en strategisk gjennomgang av lymfekreftstudien Paradigme, det som var bærebjelken i selskapet, og krakket ble fullført da selskapet måneden etter konkluderte med å avslutte studien.

Trond Mohns BerGenBio har hentet nesten 1,4 milliarder kroner, inkludert en kriseemisjon nå nylig som ifølge DNB Markets vil føre til en kraftig utvanning for aksjonærene, men prises til under 100 millioner på børs.

PCI Biotech-aksjen dundret ned over 40 prosent i august i fjor etter at selskapet mislyktes med å hente penger som følge av «de nåværende markedsforholdene», mens Targovax (som nå har endret navn til Circio) er langt nede på børs etter å ha inngått et konvertibelt obligasjonslån med det London-baserte fondet Atlas Capital Markets.

– Høy risiko

Jónas Einarsson, sjef for Radforsk Investeringsstiftelse – som oppretter og investerer i selskaper dedikert til kreftforskning – har en portefølje på Oslo Børs bestående av nettopp Targovax, Ultimovacs, Photocure, Nykode Therapeutics og PCI Biotech.

Bortsett fra Ultimovacs har alle stupt. Radforsk har tidligere også fått gjennomgå i Nordic Nanovector, men der er de nå ute. Radforsk har dessuten en gruppe unoterte selskaper i porteføljen.

Nå står man i en perfekt storm, som Einarsson kaller det, med krig i Ukraina, amerikansk bankuro, inflasjon og galopperende renter. Da får selskaper som han har under paraplyen ekstra juling.

Men man kan ikke regne med at alle investeringene treffer uansett.

– Det er to selskaper som har mislyktes med sine studier – Nordic Nanovector og PCI Biotech – og det må man regne med i denne bransjen, sier Radforsk-sjefen.

Targovax, som tidlig leverte gode data, ble ifølge ham truffet av en annen tidevannsbølge, nemlig en endring i standardbehandlingen. Endrer den seg mens man gjør studien, har man plutselig et produkt som er bedre enn standardbehandlingen og man må begynne arbeidet på nytt. Det hadde det ikke muskler til.

– Det er høy risiko i dette, og da må man vurdere ut ifra hva selskapene har fått til tidligere, datagrunnlaget, hvor mye data man har før studiene og hva slags type studier det er, om de er randomiserte eller ikke.

Avblåser krise

Einarsson synes det uansett blir helt feil å omtale det som krise i norsk bioteknologi. For ham og Radforsk er det viktigste å se på det fundamentale i selskapene. De driver langsiktig.

Mannen med stempelet som bioteknologiens ledende investor nevner eksempler i fleng:

– Ultimovacs kommer med viktige data nå i første halvår, og er de gode, er det fantastisk. I tillegg har selskapet fem randomiserte studier pågående i selskapet, mens Nykode har inngått to svære avtaler og samarbeid med «big pharma», som validerer teknologien og som har sørget for at det har 2 milliarder på bok.

– Vi har også veldig god utvikling i de unoterte tidligfaseselskapene våre.

Den største krisen nå er imidlertid å hente penger. Han tror det er mulig å hente penger om et selskap har positive data å vise til, men for selskaper som skal hente penger for å sette i gang en studie – med første data om 1-3 år – er det langt vanskeligere.

– Investorene er mer opptatte av at man produserer data, men for å produsere data trenger man penger, så det blir en krasj der.

Les også

Eksplosjon i helseteknologi: – Voldsom økning i antall startups

Healthtech. Medtech. Biotech. Helsesektoren bugner over av ny teknologi. Haugevis av selskaper har gått på børs, men mange aksjekurser har stupt det siste året.

Historien gjentar seg

– Hvordan er kommunikasjonen med investorene?

– De fleste av dem vet hva de holder på med, og vet at ting tar tid og har is i magen. Men man favner om egne investeringer, så å få investorer inn i nye selskaper er pr. i dag veldig vanskelig, sier Einarsson i Radforsk.

– Men dette har skjedd før. Det tar ett eller to år og så snur det igjen, sier han.

Det har smelt på papiret. Porteføljeverdien er i dag på rett over 1 milliard kroner, ifølge Einarsson, etter at den har vært oppe i 1,8-1,9 milliarder kroner på topp.

Radforsk er fortsatt godt i pluss, og det er bare fantasien som setter grenser for hvor langt det kan gå for porteføljeselskapene, som hvis de lykkes med prosjektene vil være det biotek-toppen omtaler som banebrytende teknologi og verdenssensasjoner.

– Men verdiene gjenstår å realiseres, og selskapene må først bli så bra at de kan realiseres. Foreløpig er det bare papirverdier.