I 2019 alene kom det mer enn 30 klare lekkasjer fra ESB via Reuters, Bloomberg og Markets News International. Det tilsvarer mer enn fire lekkasjer pr. rentemøte.
De fleste handlet om hvilken rente ESB landet på, men nesten like mange om hvor mye eller lite ESB ville endre sine kvantitative tiltak. I tillegg lekkes det om ESBs prognoser, før de publiseres.
Lekkasjene bommer
De fleste av lekkasjene hadde imidlertid en ting til felles: De var direkte feil. Lekkasjene kom trolig fra mindretallet som lå an til å tape tautrekkingen om politikkendringene, konkluderer økonomene Michael Ehrmann, leder for pengepolitisk forskning i ESB, Phillip Gnan, Vienna University of Economics and Business, og Killian Rieder fra sentralbanken i Østerrike.
Mellom 2001 og 2021 har de identifisert 368 klare lekkasjer. Disse har kommet fra ESB sentralt eller fra de nasjonale sentralbankene som sammen utgjør eurosonen.
Hver eneste lekkasje er tidfestet på minuttet etter når de ble publisert av Reuters, Bloomberg eller Market News International. Derfor er det også mulig å se hvilke markedsutslag de ga. Og de var store.
Overnatten-renten endret seg etter lekkasjer 60–95 prosent mer enn normalt. Lekkasjene ga til og med normalt 15–30 prosent større markedsutslag enn selve ESB-beslutningen, da den ble gjort kjent.
En klype salt
Det at de fleste av lekkasjene var feil, viser at det oftest er mindretallet som lekker, konkluderer økonomene.
«Dette viser at lekkasjene i stor grad kommer fra innsidere med mindretallssyn, men også at ESBs Governing Council ikke lar seg låse inn av anonyme lekkasjer», konkluderer økonomene.
Og fordi de fleste lekkasjene var feil og støy, gjør markedsaktørene klokt i ikke å handle ut fra disse:
«Markedsaktørene ville kommet bedre ut om de vurderte de fleste lekkasjene om eurosonens pengepolitikk med varsomhet», er rådet.
Grunnen er åpenbar: Lekkasjene er ingen uhell, mener forskerne. De ser et klart mønster over tid. Anonyme lekkasjer forekommer oftest tett på rentemøtene, også i perioden når ESB-reglene forbyr beslutningstagerne å gi noen kommentarer («stilleperioden»).
– Mann biter hund
Selv om lekkasjene i stor grad er direkte feilinformasjon, påvirker de markedene, konkluderer økonomene. En grunn er trolig at «mann biter hund» får større oppslag enn «hund biter mann», altså at overraskelser blir slått stort opp, selv om de ikke nødvendigvis er helt troverdige.
«Lekkasjer er et godt eksempel på “mann biter hund”-nyheter, for de er uvanlige både i innhold og i formen, ettersom det meste av sentralbankinformasjonen går gjennom offisielle kanaler og forteller lite om interne uenigheter», mener de.
Selv lekkasjer som kommer etter at ESB-beslutningen er kjent har effekt, ved at de tenderer til å motvirke markedsutslagene fra ESBs beslutning.
