Det blåser en kjernekraftvind over Norge.
Nesten halvparten av de spurte i en undersøkelse vil satse på kjernekraft i Norge. Det viste en meningsmåling som kom i juni. Til sammenligning mener bare en tredjedel at havvind er viktigst.
– Hvorfor er kjernekraft blitt så populært?
– I utgangspunktet er ikke resultatet så overraskende. Mange ser for seg at kjernekraft kan være et bidrag til billig strøm. Men hadde du spurt om man skal satse på lagring av radioaktivt avfall i Norge, tror jeg svaret hadde blitt stikk motsatt, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Mini-CV
Navn: Terje Aasland (58).
Bakgrunn: Fagbrev som energimontør 1986. Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap 1982-1994. Norsk Elektriker- og kraftstasjonsforbund, senere EL & IT-Forbundet 1994-2005. Stortingsrepresentant for Ap fra Telemark siden 2005-22. Olje- og energiminister siden mars 2022.
Aktuell: Kjernekraft er blitt populært i Norge.
– Forbundet med risiko
– Vi har hatt en litt forenklet debatt om kjernekraft i forbindelse med den anstrengte kraftsituasjonen. Men de små modulære kjernekraftverkene er ikke tilgjengelige i nær fremtid, og tradisjonelt har det vært høye investeringskostnader på kjernekraft. Samtidig er det forbundet med risiko å håndtere radioaktivt avfall og lagre det på en trygg og god måte.
– Skal vi diskutere kjernekraft i Norge, kan vi begynne med å diskutere hvor avfallet skal lagres. Er det det du mener?
– Vi trenger å se hele verdikjeden i en sammenheng. Jeg har vært nær debatten om farlig avfall fra industrien, som i dag lagres på Langøya i Oslofjorden. Det er jo et kjempefølsomt tema, bare dét. Når vi overfører de erfaringene til radioaktivt avfall, er det lett å skjønne at det blir motstand.
– Koster skjorta
– Norge vil ikke være alene om å måtte håndtere radioaktivt avfall om vi begynner med kjernekraft. Hvorfor skal diskusjonen stanse der?
– Norge jobber for tiden med dekommisjonering av Halden-reaktoren. Det er det nærmeste vi kommer erfaring med kjernekraft. Det vil koste rundt 25 milliarder kroner. Så det er store kostnader for avfallshåndtering, og vi har ingen kommersiell erfaring med drift av kjernekraftverk i Norge.
– Det blir litt som med havvind, vi har jo ikke erfaring med kommersiell drift av det heller?
– Nei, men på kjernekraftsiden ser jeg ikke at vi har noen industrielle muligheter. Vi har ikke kompetanse eller industri som kan gå tungt inn og ta store globale markedsandeler på kjernekraft, men det har vi for vindkraft.
– Men begge deler er dyr teknologi?
– Det er dyr teknologi, men kostnadene ved kjernekraften tror jeg ikke kommer til å gå betydelig ned. Det tror jeg havvind kommer til å gjøre. Kjernekraft koster skjorta, tradisjonelt sett. Avfallet skaper store problemer, og teknologien har lang ledetid før den kan realiseres.
– Nytt ben å stå på
– De seneste to årene har gitt oss både tørke, flom og skyhøye kraftpriser. Viser ikke det at det er lurt å ha flere energikilder enn bare vann?
– Jo, og derfor har vi gått gjennom konsesjonsordningen for vindkraft på land, vi satser massivt på havvind, og vi legger til rette for mer lokal energiproduksjon, både i form av sol og bergvarme.
– Havvind bør ikke være et mål i seg selv, advarer Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat. Er havvind et mål i seg selv?
– Ja, havvind er et mål i seg selv fordi den inneholder tre temaer som jeg er opptatt av å løse. Det ene er at vi trenger mer fornybar energi, det andre er at det gir oss mulighet til å kutte klimautslippene, men det aller viktigste er kanskje det tredje – det er at havvind er industrielt viktig fordi det gir norsk leverandørindustri et nytt ben å stå på.
