Og det er der engleinvestorene kommer inn. De er tidlig ute, og kommer inn med kapital i en idé og en gründer de har troen på. Mens andre investorer sitter stille i båten for å se hvordan startupen kommer til å gjøre det, tar engleinvestorene sjansen.

Har gått inn i over 100 selskaper

Han har selv erfaring som gründer, og var med på å bygge opp et av Norges største teknologiselskaper. 43 år gamle Johan Brand er en av grunnleggerne av Kahoot. Så ble han investor.

– Før sa man at gründere var dårlige investorer, men sånn er det ikke lenger. Vi analyserer caser ut fra et gründerperspektiv, og folk kommer til oss nettopp på grunn av det nettverket og den erfaringen vi har. Men det kan også være farlig, fordi jeg fort kan forelske meg i ideene. Det er baksiden, forteller Brand.

For over ti år siden startet han opp investeringsselskapet We Are Human, sammen med medgründer Jamie Brooker. Deres første prosjekt var Kahoot. I 2017 forlot de teknologiselskapet for å satse som investorer i større grad. Siden den gang har de gått inn i over 100 selskaper i tidlig fase og fått med seg Tim Moore, Sindre Østgård og flere investorer på laget.

– Jeg investerer både i selskaper som forventes å gå tregangeren og hundregangeren, og jeg kan være fornøyd med begge deler.

Før investerte Brand på vegne av det engelske englefondet Atomico. I 2019 investerte han både med We Are Human og gjennom Atomico i den norske startupen Strise, hvor det nylig ble kjent at Skype-gründer Niklas Zennström går inn med over 100 millioner kroner. Nå investerer han hovedsakelig gjennom We Are Human, som har to fond, men også gjennom sitt eget investeringsselskap Wesmann Hawkins.

– Arbeidet med Atomico handlet om å investere andres penger, og var sånn sett mer klassisk investering. I fondene til We Are Human er det kun våre egne penger. På den måten lever vi ikke bare av en prosent av en mulig oppside, men vi får hele oppsiden eller nedsiden av en investering, forteller Brand.

Vanligvis går We Are Human inn med mellom 100.000 og én million kroner i første runde de er med på. Men de har også investert opp til fem millioner i enkelte selskaper.

– Hva ser du etter når du vurderer å investere i et selskap?

– Noe av det viktigste jeg ser etter er et godt team. Jeg er ekstremt opptatt av folkene i en startup, fordi jeg skal jobbe så tett på dem og være en rådgiver. Kunne jeg jobbet i selskapet selv? Kan jeg bli venn med teamet?

– Jeg prøver også å forstå hva teamet er på jakt etter, og om gründeren faktisk tror på at det er mulig å oppnå det. I tidlig fase er ofte tallene som presenteres bare spekulasjon. En finger i luften. Derfor er det viktigere å stille andre spørsmål. Forstår de markedet og kundene? Skjønner de hva det er å være gründer og å bygge bedrift? Og har de riktig verdisett? Jeg er mer opptatt av hvordan selskapet posisjonerer seg enn tallene de viser frem. Merkevare og posisjon er undervurdert i Norge, utdyper Brand.

De fleste investeringene hans dreier seg om verdibaserte investeringer, som han kaller dem selv. We Are Human har blant annet investert i det elektriske båtselskapet Brim Explorer, softwareselskapet Nyby, planleggingsverktøyet Tiimo og ernæringsselskapet Nomy. 

– Alle vi investerer i, opererer i sektorer som handler om hvordan verden skal omstilles. Der har vi kompetansen vår. Kahoot ble bygget med tanken om å omstille utdanningssektoren.

Brand og resten av gjengen i We Are Human investerer både i Norden, resten av Europa, USA og Asia.

– Nettverket mitt er vel så mye i USA som i Norge. Sånn sett er det ingen begrensninger på hvor vi kan investere. De fleste selskapene kontakter oss, men vi tar ikke imot telefoner fra hvem som helst. Kun gjennom referanser fra andre. Kanskje de kjenner noen vi kjenner, eller kanskje noen vi kjenner allerede har investert i dem. På den måten går alle gjennom et filter, forklarer Brand.

– Hva burde gründere tenke på for å bli vurdert av en engleinvestor?

– Som gründer må du operere som investor i ditt eget selskap. De som er gode på det, gjør det bra.

Fokuserer på norske selskaper

Fra et kontor i Forskningsparken i Oslo sitter teamet bak investeringsselskapet Firda og vurderer nye kandidater. Hvem har de troen på? Og hvem vil de gi kapital?

– Vi jobber med selskaper som er i veldig tidlig fase, for å kunne støtte dem fra starten av. Siden vi ikke er et fond, men et investeringsselskap, så har vi heller ingen ramme på når vi må ta exiten, sier Ole-Jørgen Hannestad.

Han er ansvarlig for nye investeringer i Firda, og jobber med selskaper i tidlig fase. Gründer og investor Geir Førre startet investeringsselskapet etter at han hadde gjort stor suksess med to teknologiselskaper han selv var med å starte. I 2006 solgte han gründerselskapet Chipcon for 1,4 milliarder kroner. I 2013 solgte han Energy Micro for over en milliard. Parallelt med at han ledet Energy Micro, var han investor og styreleder i Prox Dynamic, som i 2015 ble solgt for nok en milliard.

Den erfaringen gjorde at han ble investor på heltid.

– Vi kaller oss en deep tech-investor, hvor vi fokuserer på vanskelig teknologi med svært kompetente team. Geir selv har jo bygget og solgt flere selskaper i den bransjen, og resten av teamet har også kompetanse innenfor det. Samtidig har vi et fokus på selskaper med en skalerbar forretningsmodell, forklarer Hannestad.

Tidligere har Firda investert i blant annet Airthings, Disruptive Technologies, Ardoq, Zivid, Hystar og Monil. Firda går inn med mellom to og ti millioner i første runde, avhengig av selskapet, prisingen og eierandelen de søker å oppnå.

– Siden Prox Dynamics har vi ikke hatt noen stor exit. Airthings ble børsnotert i 2020 og vi solgte oss litt ned i forbindelse med noteringen, men har siden kjøpt oss opp og er fortsatt selskapets største aksjonær. Videre solgte vi oss litt ned i Ardoq da EQT og One Peak kom inn på eiersiden der i 2022.

– Hva skal til for at dere går inn i en startup?

– Når det gjelder sektor pleier vi å si at vi vil bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Det betyr at vi holder oss unna olje og gass for eksempel.

– Andre kriterier for oss er at gründerne har ambisjoner om å ta selskapene globalt, går etter et stort marked, samt søker å løse et verdifullt problem. Men vi har en begrensning ved at vi kun jobber med norskbaserte selskaper. Det gjør at vi skiller oss litt ut fra andre investeringsselskaper.

– Hvorfor bare norske selskaper?

– Når vi investerer, går vi aktivt inn i selskapene. Vi ønsker å møte gründerne og jobbe veldig tett med dem. Stockholm er jo ikke så mye lenger fra Oslo enn Trondheim, men enn så lenge holder vi oss i Norge.

I halvannet år har Hannestad jobbet med å utvikle en ny, digital plattform som kan finne mulige investeringsobjekter.

– Teknologien finner selskaper i tidlig fase som kan passe for oss, og filtrerer etter hva vi leter etter.

– Har du noen råd til gründere som henter penger?

– Bruk tid på å forstå investoren og sett deg inn i hva den spesifikke investoren fokuserer på.

Følger fire punkter

Som flere andre engleinvestorer har Jonas Rinde også erfaring fra gründerlivet. Han bygget opp Huddly og tjente nærmere 40 millioner kroner da han solgte seg ut. Han ledet avdelingen for forskning og utvikling hos Tandberg. Han var en av gründerne bak startupen Nomono. Tidligere i år ble han adm. direktør i startupen Bikefolder. Og i flere år har han vært en aktiv engleinvestor.

– Jeg har vanligvis tre ting jeg går etter som investor. Nå skal jeg dele fire, sier Rinde. 

I fjor gikk han inn som investor i startupene Sensorita, Sentry, Mainteny, Empower, Spoor, Sloyd og Vulkaza. Investoren er også rådgiver i Antler-systemet.

– Nummer én handler om gründeren og teamet rundt. I løpet av mine 20 år i bransjen har jeg bygd opp mange team, så det første jeg ser på er kjemi og forståelse. Kan gründeren tiltrekke seg andre flinke folk? I så fall minker det risikoen, fra et investorperspektiv. Min erfaring er at du må hire for attitude, train for skills, mener Rinde.

Punkt nummer to handler om bransjen oppstartsselskapet befinner seg i.

– Det er ekstremt viktig at startupen har forståelse for og erfaring fra markedet og bransjen, og at de har sett problemet de vil løse selv.

Det tredje Rinde fokuserer på handler om hans egen erfaring.

– Jeg investerer kun i en sektor som jeg selv har erfaring fra. På den måten kan jeg faktisk bidra med min kompetanse og nettverk, være en aktiv engleinvestor og ta ned risikoen fordi jeg forstår bransjen.

– Det siste jeg vil si er at problemstillingen startupen vil løse, må ha en global mulighet med rask vekst og et unfair advantage. Det må finnes en ambisjon med global verdi, forklarer investoren.

Satser på norske selskaper

Tibber. Easee. Favrit. Disruptive Technologies.

En fellesnevner for selskapene er at Wiski Capital er på eiersiden.

For seks år siden gikk tech-gründer Øystein R. Skiri og Salmar-arving Gustav Magnar Witzøe sammen om å starte investeringsselskapet. I senere tid er Wiski Capital blitt en del av Salvesen & Thams, som ledes av Bjørn Wiggen.

Ideen siden starten har vært å gå inn i teknologistartups, og i begynnelsen var planen å gå inn med en halv million per selskap – og investere mer i de som utviklet seg bra.

– Men etterhvert har vi også økt beløpene vi kan investere med fra starten av, sier Skiri.

– For at vi skal investere må det være et stort marked for teknologien. Ambisjonene skal helst være globale. Hvor lett er det å skalere teknologien på tvers av landegrensene? 

Han investerer i to faser: selskaper i tidlig fase og vekstselskaper. Investeringsselskapet, som har hovedkontor i Trondheim, går hovedsakelig inn i norske selskaper. I 2018 hadde de allerede investert i blant annet Tibber, Disruptive Technologies, Happybytes og Husleie.no. De senere årene har de i tillegg gått inn i Easee, Optio, Nofence og Chooose.

– Alle gründere er kjempegode på produktet sitt, men de færreste får til å selge og markedsføre det. For oss handler det om nettopp de to tingene. Gründerne skal lage et produkt og de skal selge produktet. Klarer de begge deler, sjekker de av viktige bokser for oss. Det koker ned til at de flinkeste folkene har en tendens til å få til noe bra, og viser ofte at de klarer å iterere seg frem til noe markedet vil ha, forteller Skiri.

– Kvaliteten på teamet kan aldri undervurderes. Vi ønsker oss de råeste gründerne som virkelig har passion og gjennomføringsevne, legger han til.

– Hva slags selskaper innenfor teknologi er attraktive å investere i for dere?

– Softwareselskaper med gjentakende inntekter er vi veldig glade i, i tillegg til bedrifter som jobber med IoT og det grønne skiftet. Vi vil bli med på å gjøre verden til et bedre sted, men vi hadde aldri investert på grunn av det alene. Summen av alt det andre må også være på plass, utdyper Skiri.

– Hvor lenge er dere inne i selskapene?

– Vi regner mellom fem og ti år på selskapene i tidlig fase. Det tar en del år å bygge opp et selskap, og våre ambisjoner er å bidra til å bygge solide norske bedrifter med mange arbeidsplasser – men innen finansverden blir vi jo til slutt målt på om vi klarer å gjøre papir til penger.

– For oss er det balansegang mellom å komme inn tidlig nok i et selskap, men samtidig ikke altfor tidlig. Helst går vi til andregangsgründere eller noen som har vært i næringslivet før. Om vi investerer i en førstegangsgründer går vi gjerne inn med en mindre post for å følge selskapet en stund og se hvordan det går, fortsetter han.