– Norden er en hotspot for ventureinvesteringer. Vi har ganske lik andel når det gjelder tidligfaseinvesteringer, men det er et tydelig skifte når man går over til skaleringsfasen der forretningsmodellen er blitt bevist og man begynner å få interesse i markedet, forteller Thomas S. Wrede-Holm, investeringsdirektør i Investinor.

– Når bedriftene vil gi gass for å skalere opp og ekspandere, forsvinner de norske investorene ganske fort.

Når norske scaleups henter penger, så kommer omtrent 14 prosent av kapitalen fra lokale investorer, ifølge investeringsdirektøren. I Sverige og Danmark er andelen nesten tre ganger så høy.

Samtidig viser statistikk fra Investinor at ble det hentet inn over 10 milliarder i risikokapital i 2022, og i 2023 venter de at andelen vil øke. Likevel har man i år en estimert kapitaltilgang på mellom 5 og 6 milliarder kroner fra det norske økosystemet, som skaper et vidt kapitalgap.

– Det er en indikator på at utlendingene er blitt helt avgjørende for å lykkes med å skalere opp til norsk teknologi. Det er et tankekors at vi er blitt så avhengige av kapital fra utlandet, sier han.

Les også

Varsler oppkjøpsraid i norsk teknologi

Norske teknologiselskaper ringes ned av utenlandske friere. – En dramatisk endring i løpet av de siste fem årene, sier Viking Venture-partner Erik Hagen.

Høyere pris i utlandet

Finansavisen skrev i vinter om den norske Nel-konkurrenten Hystar, som hentet 264 millioner kroner. Dette er den nest største runden som er gjennomført av et privat teknologiselskap så langt i år, bare slått av ladeselskapet Wattif EV, som hentet 525 millioner kroner fra det Luxembourg-baserte fornybarfondet Marguerite i januar.

AP Ventures, Mitsubishi Corporation, Finindus – som er 50 prosent eid av stålgiganten Arcelor-Mittal – Nippon Steel Trading, Hillhouse Investment og Trustbridge Partners var blant de internasjonale investorene som deltok i emisjonen til Hystar.

HENTET PENGER: Hystar-gründerne Alejandro Barnett (f.v.), Magnus Thomassen og Fredrik R. Mowill hentet 264 millioner i januar. Blant de nye investorene finnes flere tunge internasjonale aktører. Foto: Hystar

Her hjemme bidro Sintef Ventures og Geir Førres Firda, som begge var aksjonærer fra før, med penger.

Adm. direktør i Hystar, Fredrik R. Mowill, anslår at de norske investorene bidro med omtrent 15 prosent av emisjonen. Resten kom fra de internasjonale aktørene.

– Vi har hatt en strategi om å hente penger internasjonalt fra dag én, der en aktør i London bidro i første emisjonsrunde. Det er enklere å bli et større selskap med en internasjonal investor på laget, som kan bidra med et globalt markedssyn og kan komme med tips når det gjelder selskapsmodellen. Likevel har vi lagt merke til at jo større emisjonsrundene blir, jo mer aktuelt blir det å hente penger fra internasjonale miljøer, sier Mowill.

– I utlandet er de også vant med større runder. Da vi hentet penger i vinter, ble det sett på som en stor runde i Norge, men sett fra et globalt perspektiv er ikke en emisjon på 264 millioner kroner et stort beløp. Dermed er det lettere å gjøre en stor runde i utlandet. Samtidig får vi en høyere prising internasjonalt enn i Norge.

Lager ikke enhjørninger

Økosystemet for norsk risikokapital begynte å ta fart for ti år siden, og siden den gang har antallet investorer og fond, samt mengde kapital, økt kraftig målt mot våre nordiske naboer. Likevel hadde vi et snevert utgangspunkt, som bidrar til å dempe veksteuforien.

– Vi har gjort mye i starten for å fostre opp disse miljøene som kan få i gang dette økosystemet, men så har vi ikke kapasiteten til å gjøre like mange investeringer i de større selskapene på størrelse med Oda og Kahoot, der det gjøres runder på 1 eller 2 milliarder kroner, sier Wrede-Holm.

– Disse rundene er større enn selv mange norske venturefond, som skal gjøre minst 10 til 20 investeringer på fondet. Da sier det seg selv at vi ikke har den type fond som trengs for å spille i den ligaen der.

Han påpeker også at norske selskaper trenger internasjonale eiere i veien mot å bli enhjørninger – oppstartsselskap som oppnår en verdsetting på minst 1 milliard dollar.

– Det norske markedet alene vil typisk ikke være stort nok til å skape enhjørninger. Du må ut, du må være internasjonalt rettet for å lykkes. Det er det vi ønsker for de norske vekstbedriftene, at de skal bli en eksportvare. På en sånn reise må du ha med deg internasjonale investorer, som også kan åpne andre dører enn de norske investorene, sier han.

Les også

Ble hacket – satser millioner på cybersikkerhet

I 2021 ble milliardær Kjetil Holta hacket. Nå tar han et stort jafs av emisjonen i cybersikkehetsselskapet Defendable, som forbereder seg på et intenst våpenkappløp innen AI.

– Paradoksalt

Det er også et poeng at det norske markedet for risikokapital rett og slett er mindre. Ifølge investeringsdirektøren investerer Sverige, Danmark og Finland langt mer risikokapital i forhold til BNP enn det Norge gjør.

– I Norge finner man også store verdier i eiendom samt familiebedrifter innenfor shipping, mens Sverige har historikk på å ta risiko og bygge industri, sier han.

– Vi har tidligere vært en ganske risikosøkende nasjon, med polfarere og fjellklatrere. Så egentlig er det litt paradoksalt, for vi har kanskje vært de største risikotagerne i Norden. Vi burde egentlig være mer komfortable med risikokapital enn det vi tilsynelatende er.