– Folk får ikke tak i boligene de ønsker her
Mens det meldes om et stort antall usolgte boliger i mange regioner både på Østlandet og i Nord-Norge, er situasjonen totalt motsatt i Stavanger.


Sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, Kyrre Knudsen har utarbeidet en oversikt som viser antallet boliger for salg i de ulike områdene landet rundt, sammenlignet med gjennomsnittet fra 2009 til i dag. Tabellen viser store regionale forskjeller, og både Drammen og Romerike spås en tøff bolighøst.
Men der de to regionene har en tilbudsside som er henholdsvis 116 og 105 prosent høyere enn «normalen», er underskuddet i Stavanger på 26 prosent, ifølge tabellen, som er utarbeidet med tall fra Eiendom Norge.
Etterslep
I Rogalandshovedstaden er folk flest vant til et boligmarked som svinger. Ofte er oljebyen den byen med størst månedlige utslag i Eiendom Norges prisstatistikk. Hittil i år har det derimot vært stabilt oppadgående, med en prisvekst på solide 10,4 prosent. Det er sterkest i landet.
Ser man på tolvmånedersveksten, er derimot økningen på kun 1,8 prosent.
– Også utviklingen de siste ti årene er interessant: Boligprisene er tilnærmet flate i Stavanger, mens de har økt betydelig i flere av de andre byene, påpeker Knudsen.
De store byene som Oslo, Bergen og Trondheim har et mer sammensatt næringsliv, og boligprisene falt kraftig under oljekrisen i perioden 2014 til 2016 i Stavanger. Samtidig steg prisene betydelig i flere av de andre byene.
– Det gjør at Stavanger har et etterslep. Kvadratmeterprisen er «bare» 44.000, mens det i Oslo er mer enn dobbelt så høyt.
Regionsdirektør for Stavanger i samme bank, Ole Gilje sier det gjør at han ikke er så bekymret for boligprisene i byen.
– Nedsiden er ikke like stor her. Prisene i bruktboligmarkedet er fornuftige når man ser hva det koster å produsere en ny bolig i dag.
Må fornye finansieringsbevis
Gilje forteller om stadig flere boligkjøpere som sier de ikke får tak i boligene de ønsker, fordi tilbudssiden er så lav. Særlig gjelder dette typiske familieboliger som rekkehus og eneboliger.
– Det fører til at mange fler enn før kommer til oss for å fornye finansieringsbevisene sine.
– Får de mindre å kjøpe for i andre runde, nå som boliglånsrenten har økt og Sifo-budsjettet det samme?
– Noen få gjør det, men det er ikke snakk om noen stor nedjustering. De aller fleste har fått høyere lønn, og det kompenserer ofte nok til å beholde finansieringssummen.
Regionsdirektøren peker også på det sterke arbeidsmarkedet som en viktig bidragsyter til at boligmarkedet klarer seg bedre enn resten av landet.
– Oljen er tilbake for fullt, og vi ser også en omstilling innen grønn energi og generelt mye som skjer. Det tiltrekker seg folk.
Edruelige rogalendinger
Med store månedlige og årlige utslag, er også rogalendinger blitt mindre «haussende» i troen på et boligmarked som kun kan stige til himmelen.
– Den evinnelige naiviteten om at boligprisene «aldri faller» har vi ikke her i Stavanger, slik man kanskje har sett eksempelvis i Oslo, forklarer duoen samstemt.
Gilje mener at der det er sannsynlig med et boligprisfall gjennom høsten på landsbasis, vil det holde seg relativt flatt i oljehovedstaden.
– Folk her borte går ikke bananas i budrundene. De er tålmodige, heller enn å by flere hundretusener over prisantydning, skyter Knudsen inn.
Som ellers i landet, har salget av nye boliger også stoppet opp i Stavanger. Det gir utslag i bruktboligmarkedet.
– Det er klart det fører til press. Så lenge folk er i arbeid, vil bruktprisene holde seg godt her, spår Gilje.

