54-åringen er i mange år kjent som en av norsk musikklivs fremste velgjørere. Det han har manglet i økonomiske muskler, har han tatt igjen i entusiasme, kreativitet og arbeidsomhet.

– På musikkdelen har jeg vel brukt en million kroner av private midler på å få gitt ut 500 CDer, forklarer han. 

Gjennom folkefinansiering har Falck sørget for at mange gamle norske musikkskatter igjen er blitt tilgjengelige i serien Norske Albumklassikere, som er inndelt i CDer og LPer, og i tillegg omtalt i bøker forfattet av forskjellige skribenter.

Nå er turen kommet til norsk film. 

Satser på film på fysisk format

Sammen med Platekompaniet står Falck i spissen for Norske Filmklassikere, der målet er å få gitt ut flest mulig norske filmer på Blu-ray som ikke er tilgjengelige pr. i dag. 

I likhet med musikkprosjektene ligger også her en demokratisk prosess til grunn, der publikum selv i vesentlig grad avgjør hvilke titler som prioriteres.

– Vi ønsker å få med oss folk på utvelgelsen, men det er ikke sånn at alt er tilgjengelig. Kun 25–30 prosent av all film før 2000 er digitalisert og klare for et format som Blu-ray, men målet er å få digitalisert også det som ligger urørt på Nasjonalbiblioteket, for så å få det ut fysisk – og digitalt, men det digitale legger ikke jeg meg borti. Jeg er kun opptatt av fysisk format. Vi skriver opp hver person som ønsker seg noe, og alle stemmene teller i totalvurderingen. Dernest legges filmene ut for crowdfunding, og jeg vil tro 150 personer – eller noen flere – trengs for at en film skal bli satt i produksjon.

Man skulle tro det i 2023 var digital avspilling som gjaldt, men det er flere enn Falck som er opptatt å eie fysiske produkter. Hvorfor Blu-ray?

– DVD tilhører 90-tallet, mens 4K aldri har fått skikkelig fotfeste. Blu-ray er det formatet som selger best, og det flest har, så det er i grunnen ikke så mye annet som er forsvarlig, hevder Falck.

Norske Filmklassikere er avhengig av digitalisering, og den jobben er satt bort til Nasjonalbiblioteket.

– Nasjonalbiblioteket har kapasitet til å digitalisere mer film, men mangler midler. Siden det offentlige tydeligvis har viktigere ting å bruke penger på, er man avhengige av at private aktører kommer på banen, sier Falck. 

Han håper å ha de første filmene til salgs allerede før jul, til en ennå ikke fastsatt utsalgspris, og ser for seg et langvarig prosjekt.

– Motivasjonen er å prøve å fungere som et privat kulturråd, da det offentlige er litt lemfeldig med både den musikalske og filmatiske kulturarven. Det er vel laget omtrent 1.200 norske spillefilmer, i tillegg til en rekke serier og dokumentarer som også kan være aktuelle på sikt, så om filmer blir digitalisert, og dette er noe publikum ønsker, kan vi holde på lenge.

Kostbart

Christer Falck kommer ikke selv til å være involvert i finansieringen av de forskjellige titlene.

– Her strekker ikke min egen økonomi til. Det er digitaliseringen som er utfordringen, og jeg antar at prisen vil ligge på et sted mellom 70.000 og 100.000 kroner pr. film i postproduksjon. I tillegg kommer digitaliseringen fra Nasjonalbiblioteket. Derfor hadde det vært stas om vi fikk med en kulturelsker med solid lommebok på laget. Tenk å ha det på gravstøtta: “Høyt elsket, og norsk films redningsmann/kvinne”.