«Hovedmålet med budsjettet vi legger frem i dag er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, og utjevne de sosiale og geografiske forskjellene», sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i finanstalen da han for ett år siden presenterte statsbudsjettet for 2023.
Dette var viktig også for å hindre høyere renter, hadde Vedum sagt ved flere anledninger i forkant.
Regjeringens egen vurdering av hvor godt den har lykkes kommer når statsbudsjettet legges frem kl. 9 fredag. Men utviklingen så langt i år gir en god pekepinn.
Høyere inflasjon og renter
Regjeringen trodde først at årets inflasjon ville bli 2,8 prosent og kjerneinflasjonen 3,1 prosent. I revidert nasjonalbudsjett fra før sommeren ble anslagene jekket opp til 5,4 og 5,8 prosent.
I fjor trodde regjeringen og Finansdepartementet at tremåneders pengerente, som er den viktigste driveren bak bankenes utlånsrenter, ville stige til 3,7 prosent i år, for så å falle til 3,6 prosent i 2024. I revidert ble dette jekket noe opp, til 3,9 prosent i år, men også ned til 3,5 prosent neste år.
Status så langt i år er et gjennomsnitt på 3,98 prosent. Om Nibor holder seg på dagens nivå ut året, og det er ikke gitt når Norges Bank har varslet nok en renteheving i desember, ender årssnittet på 4,22 prosent.
Enda høyere neste år
Verre blir det med rentene neste år. Hvis anslaget fra rett før sommeren skal gå inn, må rentene stupe, og stupet må begynne omtrent umiddelbart. Dagens pengemarkedsrente er 1,27 prosentpoeng høyere enn 2024-gjennomsnittet Finansdepartementet har lagt til grunn.
Norges Bank signaliserte i september at det trolig kommer en heving til av styringsrenten før nyttår, og at det neppe blir noe rentekutt neste år. Tvert imot anslår Norges Bank selv en styringsrente på 4,33 prosent ved utgangen av 2024.
Den siste tiden har pengemarkedsrenten ligget rundt et halvt prosentpoeng over styringsrenten. Det tilsier at tremåneders Nibor neste jul vil ligge rundt 4,75 prosent, om Norges Bank holder seg til sin renteplan.
Norges Bank anslår også selv gjennomsnittlig pengemarkedsrente i 2024 til 4,76 prosent.
Må varsle mer smerte
Det betyr med høy sannsynlighet at Finansdepartementet og regjeringen fredag må erkjenne at rentebelastningen for landets bedrifter og husholdninger ikke bare er mye høyere enn de har trodd, men også at det blir enda verre neste år.
Finansdepartementet er ikke alene om å ha bommet på renteutviklingen. Norges Bank har selv, gang etter gang, jekket opp sine varsler om rentehevinger. Samtidig høstet Finansdepartementet nær unison kritikk fra fagøkonomene i fjor høst for altfor optimistiske signaler og prognoser. Det gjaldt ikke minst troen på at inflasjonen ville være nesten normalisert allerede i år.
