I forrige uke arrangerte Eiendom Norge «Hvitvaskingsdagen», hvor temaet var nettopp hvitvasking innen eiendom. Konserndirektør for compliance i tyske Von Poll Immobilien, en av Europas største eiendomsmeglerkjeder, Tommas Kaplan var dagens hovedtaler.
Han benyttet anledningen til å advare den norske eiendomsbransjen og myndighetene mot utenlandske «klaner», som stadig beveger seg nordover.
Allerede stort problem i Tyskland og Sverige
Kaplan forteller at problemet er voksende over hele Europa. Tilbake i mai ble en av de største koordinerte politiaksjonene på kontinentet noensinne gjennomført. 2.700 politifolk var involvert, i ti forskjellige land, og 132 medlemmer av organiserte mafiabander ble pågrepet.
De hadde brukt fast eiendom som skjulested for svarte penger.
– Pr. i dag er det hele 29 grupperinger som er under etterforskning bare i Tyskland. Det sier litt om hvor stort problemet er blitt.
Også i Sverige er trenden oppadgående:
– Vi vet at det skjer både i Gøteborg og i Malmø. I sistnevnte er det to store klaner som kontroller henholdsvis nordlige og sørlige deler av byen.
Kaplan sier de har indikasjoner på at flere av gjengene som opererer i både Sverige og Tyskland nå lukter på Norge som et attraktivt sted å plassere ulovlige penger.
– Dette er et relativt ukjent problem i Norge, og det er de klare over. Derfor ønsker de å utnytte det så fort som mulig, før myndighetene rekker å innføre strengere kontroller.
– Vi har ikke klart å bevise det ennå, men vi har sterke indikasjoner på at flere av dem allerede har begynt å operere i Norge.
Oppussing og falske forretninger
– Hva er fremgangsmåten de benytter?
– Det varierer, men ofte bruker de falske frisørsalonger og «shisha-barer» til å få pengene inn i landet.
– Og hvordan blir pengene plassert i eiendom?
– En velkjent metode er gjennom oppussing. Det vanligste er å kjøpe en eiendom som trenger mye renovering. Da bruker de ofte svart arbeidskraft, og betaler kontant. Deretter stiger eiendommene i verdi som en følge av dette, og så selges de videre. Da er plutselig pengene «hvite». Også oppblåste håndverkerregninger er svært vanlig.
Advokaten mener det er ganske enkelt å hvitvaske penger gjennom eiendom i mange land. Og summene er store:
– I 2021 var transaksjonsvolumet innen eiendom på hele 300 milliarder euro i Tyskland. Når vi vet at så mye som 5 prosent av alle handlene foregår ved bruk av hvitvasking, så sier det seg selv at det blir voldsomme beløp.
Én av de største gjengene i Tyskland hvitvasket ifølge Kaplan penger for svimlende 300 millioner euro gjennom eiendom i løpet av en toårs periode.
Oppfordrer til samarbeid
Som sjef for etterlevelse og rapportering av hvitvasking kjenner den tidligere etterforskeren godt til hvilke ulike metoder som benyttes, og hva man kan gjøre for å bekjempe problemet.
– Det aller viktigste er å kontrollere hvor egenkapitalen kommer fra.
I Tyskland blir også kommisjonen til megleren ofte betalt med svarte penger. Å undersøke både disse pengene, og kapitalen som blir brukt til å dekke dokumentavgiften her i Norge, mener Kaplan kan avsløre mange.
– I tillegg vil jeg oppfordre norske myndigheter, banker og eiendomsmeglerkjeder til å samarbeide enda tettere med sine utenlandske ekvivalenter. Kommer pengene fra en tredjepart ville jeg også vært skeptisk.
Brorparten av pengene som strømmer inn i det tyske eiendomsmarkedet gjennom hvitvasking stammer ifølge advokaten fra Tyrkia. Dette er noe tyske myndigheter har vært klar over lenge, og gjengene har dermed gått over til å benytte andre land som en slags mellomstasjon, eksempelvis Østerrike, hvor lovverket har vært og er annerledes.
– Etter at vi ble oppmerksomme på det, begynte vi å koordinere målrettet arbeid med dem. Det har hatt en voldsom effekt, og gjør at klanene stadig må flytte på seg fordi vi puster dem i nakken.
Hawala banking
I Tyrkia og andre muslimske land er banksystemene annerledes utformet enn hva vi er vant med i nord. Der vi benytter oss av tradisjonelle bankkontoer i egne navn, er det svært vanlig å bruke det Kaplan kaller undergrunnsbanker, såkalt «Hawala banking», i Midtøsten.
– Det er lettere å hvitvaske penger gjennom Hawala banking, da mange av transaksjonene ikke foregår 100 prosent digitalt. Ofte går man som privatperson til noen man kjenner som driver et selskap eller en forretning, og som derfor har tradisjonelle bankkontoer.
Der kan man ifølge Kaplan betale penger under bordet ved å late som man kjøper eksempelvis smykker og lignende. Men handlene gjennomføres aldri. Likevel blir de oppført som en solgt vare i sortimentet til forretningen. Deretter kan selskapene flytte pengene mellom landegrenser gjennom andre søsterselskaper.
– I regnskapet til Hawala-banken i Tyskland føres det opp for eksempel 10.000 euro i pluss, mens det i Tyrkia føres opp tilsvarende beløp i minus. De later som de bestiller ting fra hverandre, men i praksis er det bare tomme bokser med «varer» som sendes på tvers av landegrensene. Det tyrkiske selskapet sitter fortsatt på varene.
I løpet av 18 måneder ble det hvitvasket for 220 millioner euro gjennom Hawala banking bare i Düsseldorf alene.
– Vi ser også en stadig økende bruk av kryptovaluta. Dette er allerede et stort problem i Kina, hvor digitale krypto-lommebøker byttes mot enten kontanter eller vanlige bankoverføringer.
– Hvitvasking gjennom eiendom er som et stort puslespill med mange parter i flere land. Derfor er det ekstremt viktig å kontrollere hvert ledd, sier han og ramser opp kjøper, selger, håndverkere, private långivere, banker og eiendomsmeglere som naturlige steder å begynne.
