I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å bevilge 6,4 milliarder kroner til CO2-kompensasjonsordningen til industrien. Det er en økning på 1,7 milliarder på et år.
Tidligere har Finansavisen skrevet om hvordan regjeringen kaster penger etter selskaper som går med store overskudd, gir utbytter og kjøper tilbake aksjer.
Nå foreslår regjeringen å øke kvoteprisgulvet – egenandelen bedriftene betaler – fra 200 til 375 kroner pr. kvote. Dette innebærer at industriselskapene bare får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 375 kroner.
Det får flere industriselskaper til å reagere.
Dialogen som aldri kom
– Vi er overrasket og skuffet over at regjeringen på ny velger å svekke industriens konkurranseevne ved å kutte i den etablerte CO2-kompensasjonsordningen. Dette er uheldig og det undergraver forutsigbarheten i norsk industripolitikk, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim.
Informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro utdyper:
– Da regjeringen innførte «gulvet» i fjor, snakket de om å etablere god dialog med industrien for å få på plass forutsigbarhet og bærekraft. Den dialogen kom aldri.
– Hvorfor er dette problematisk?
– Det er fordi kompensasjonen utbetales til bedriftene på etterskudd. Siden vi da først har regnskapsført kompensasjonen, får hevingen av gulvet tilbakevirkende kraft for regnskapet. Det skaper uforutsigbarhet for driften og investeringene.
Handler om forutsigbarhet
CO2-kompensasjonsordningen subsidierer bedrifter innen kraftkrevende industri for å hindre «karbonlekkasje», at en bedrift flytter produksjonen til land med slappere klimapolitikk enn i Norge og EU. Begrunnelsen er å begrense de globale CO2-utslippene.
– Bør vi frykte at Norsk Hydro blir Utenlandske Hydro når gulvet heves?
– Vi kommer ikke til å slukke lyset og reise over natten. Det handler om forutsigbarhet og hvor vi kan investere, sier Molland.
«Samlet effekt for Hydro i 2023 er estimert til en reduksjon på rundt én milliard kroner. Som en konsekvens må Hydro reversere deler av tidligere beregnet kompensasjon for første og andre kvartal 2023 på omtrent halvparten av dette, og regnskapføre omtrent tilsvarende lavere beløp for tredje og fjerde kvartal,» skriver aluminiumsselskapet i en børsmelding fredag.
Føler oss motarbeidet
– Vi føler oss motarbeidet av regjeringen. Dette slår ut negativt for oss med over 100 millioner kroner årlig fordelt på våre to norske fabrikker, sier kommunikasjonsdirektør Carsten Dybevig i Norske Skog.
Silisium- og silikonsprodusenten Elkem varslet fredag at dersom Stortinget vedtar dette forslaget, vil det ha en negativ engangseffekt for tredjekvartalsresultatet på rundt 170 millioner kroner. Den negative effekten vil fremover være på rundt 220 millioner kroner årlig sammenlignet med 2022-nivået.
– Den norske regjeringen gjør det betydelig mindre attraktivitet å investere i Norge sammenlignet med i andre deler av verden. Dette er overraskende og skuffende i en periode der høye energikostnader allerede har ført til en omfattende nedleggelse av europeisk industri. Vi må nå vurdere hva dette betyr for våre nåværende og fremtidige investeringsplaner i Norge, kommenterer Elkem-sjef Helge Aasen.
Færre grønne investeringer
Da regjeringen la frem statsbudsjettet i fjor, ble det for første gang innført et gulv på 200 kroner pr. CO2-kvote. Den gangen sa Dybevig til Finansavisen at dette ville svekke inntjeningen med cirka 140 millioner kroner årlig. Elkem beregnet at det ville koste dem 200 millioner kroner.
For Hydro vil denne økningen av gulvet fra null til 375 kroner i løpet av to år bety over to milliarder kroner i svekket inntjening. Totalt har regjeringens over de to seneste årene redusert de tre selskapenes CO2-kompensasjon med nærmere 3 milliarder kroner.
– For Norske Skog betyr dette forslaget dårligere lønnsomhet og svekket konkurransekraft. På sikt vil dette også true norske arbeidsplasser og at det blir færre grønne investeringer i det norske samfunnet generelt, sier Dybevig.
Fredag ettermiddag var Norske Skog-aksjen ned 7,8 prosent, Elkem ned 8,7 prosent og Hydro ned 2,3 prosent.
