– Det verste er kanskje foran oss
Corona, Ukraina, energiprissjokk, inflasjonen rett opp, massive rentehevinger og nå Israel/Gaza. I sum burde det sendt økonomien rett i fryseboksen, men det har ikke skjedd.


De siste par–tre årene har vært tøffe, med sjokk etter sjokk og prognose på prognose om at nå vil vi virkelig få den store smellen i økonomien.
Covid-pandemien, Russlands angrep på Ukraina og den voldsomt spente situasjonen i Israel/Gaza er begivenheter som får de store overskriftene opp av skuffen. Likevel ser det ut som økonomien klarer seg godt, både i Norge og USA og langt på vei også i eurosonen.
På det verste har aksjemarkedene, arbeidsmarkedet og oljeprisene fått seg en kortvarig trøkk, før det har gått over. De fleste land har allerede lavere ledighet enn før pandemien. Boligprisene har reagert kortsiktig, men uten store og vedvarende prisfall.
Det største problemet, sett med økonomers øyne, fra disse sjokkene er at inflasjonen er den høyeste på flere tiår i de fleste land.
Dermed har de fleste land fått et sjokk til, rentehevinger i fleng.
– Først nå rentene biter
– Hadde du sagt for noen år siden at ESB og Norges Bank ville heve renten med over 4 prosentpoeng på halvannet år, så ville jeg svart at det ville gå rett i veggen, medgir sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Er økonomien endret underveis? Reagerer den annerledes og mindre på store eksterne sjokk?
– Jeg tror de viktige faktorene for å forstå hvordan de fleste lands økonomier har klart seg så godt, overraskende godt, er at de fleste lands innbyggere sparte veldig, veldig mye ekstra under pandemien, og at rentene egentlig ikke er veldig høye ennå, sier Olsen.
– I Norge betydde de første 2,5 prosentpoengene av rentehevingene bare at kjøpekraften kom tilbake til utgangspunktet, omtrent. Det er først med de siste 2 prosentpoengene at rentene virkelig biter.
Olsen viser også til debatten om den nøytrale renten, renten som hverken stimulerer eller bremser økonomien.
– Trolig er det nøytrale rentenivået på vei opp. Dermed må det større rentehevinger til før det slår ut. Rentenivået vi har hatt etter finanskrisen, det er det som er det unormale, ikke rentenivået vi er på nå.
– Det verste foran oss?
Olsen tror derfor på større utslag i tiden som kommer:
– Det er først etter sommeren i år at rentene har vært innstrammende. I så fall er det verste foran oss, også i utslag i aktivamarkedene og boligprisene. Vi ser tegn til det i boligmarkedet, og næringseiendomsmarkedet har jo falt en stund allerede, sier Olsen.
– Det vil gå seigt i Norge, men jeg ser ikke like gode grunner til at USA må bremse. Da må først rentenivået så mye opp at det virkelig slår ut i aksjemarkedene.
Selv om sjokkene har kommet fra alle hold, peker Olsen på covid-håndteringen som en viktig årsak til at husholdninger, arbeidsmarkedet og aksjemarkedet ser ut til å riste av seg nye, negative begivenheter.
– Vi kunne ikke forbruke så mye som vi ville. Alt var stengt, og på toppen fikk vi mye bedre råd gjennom store rentekutt. Jeg har anslått at vi sparte 283 milliarder kroner mer enn normalsparingen under pandemien. Mye av dette er fortsatt ikke brukt opp.
I USA fikk husholdningene store sjekker tilsendt fra staten hver måned. Heller ikke der er bufferne brukt opp.
Nå Israel-krise
– Når det gjelder krig, pleier det å slå mest ut i finansmarkedene.
– Etter Hamas-angrepet på Israel var det så vidt oljeprisen leet på seg, og aksjemarkedene har fortsatt opp?
– Ja, men det er trolig ut fra forventningen om at dette forblir et relativt lokalt problem, uten at andre land trekkes inn, tror Olsen.
I Norge er fortsatt arbeidsledigheten nær rekordlav, etter trekvart år nesten uten BNP-vekst.
– Det er fortsatt 100.000 ubesatte stillinger. Det er en underliggende, strukturell mangel på arbeidskraft. Det skyldes både at arbeidskraften er blitt mindre mobil mellom landene og den demografiske utviklingen.
