“Bortsett fra at avtalen ble inngått i baren på Britannia Hotel, er partene uenige om omtrent alt annet,” står det i artikkelen.

“Nå selges verkene fra små gallerier og rammeverksteder over hele landet, mot Melgaards vilje. Det skjer i så stort omfang at markedet for Melgaard-kunst står i fare for å kollapse, ifølge eksperter,” skriver VG videre.

Men hva skjer når kunsten kommer til annenhåndsmarkedet, selve lakmustesten for verdien på et kunstverk, og det i en så uoversiktlig situasjon?

Det beste fra 1990-tallet

Kapital har skrevet om Melgaards kunst tidligere. Ekspertene har vært klare på at den beste kunsten hans er den som ble laget på slutten av 1990-tallet. Slik er det fremdeles.

 – De ikoniske verkene ble laget før år 2000, hvor Melgaard var hands on på alt han laget, forteller Anders Elvestad, som leder kunstavdelingen hos Blomqvist.

– Det skjedde et taktskifte da Melgaard flyttet til USA og fikk studio med assistenter.

– Det kan se ut til å være likhetstrekk mellom Pushwagner-markedet og det Melgaard befinner seg i nå, når det gjelder annenhåndsmarkedet og at det omtrent bare er den eldste kunsten som står seg der?

– Ja, det er det, sier kunsteksperten.

Ujevn produksjon

– Melgaard er ikke omsatt så ofte på auksjoner, sier Elisabeth Vik Forsberg, eier av Blomqvist, som supplerer kollega Elvestad.

– Det har vært litt opp og ned hvor mye vi har fått inn. Det er som bildene hans, kvaliteten svinger, sier hun, og viser til Melgaards kunstneriske produksjon, som regnes som ujevn.

Hun lurer på om folk reagerer på det som står om kunsten hans i mediene nå, om de får kalde føtter og ønsker å selge. 

– Men ofte er all PR god PR. Det er sikkert noen som vil få øynene opp for Melgaards kunst også, sier Forsberg, og tilføyer:

– Det er naturlig at de som nylig har kjøpt ikke vil selge med det samme, sier hun, og tenker på alt som er solgt i førstehåndsmarkedet de siste årene.

Lavere priser på auksjon

I VG-saken omtales verker solgt for flere millioner kroner, men det er uklart hvilket marked disse har blitt omsatt i, om det er i førstehåndsmarkedet eller det private annenhåndsmarkedet. Uansett er det langt høyere summer enn det som er oppnådd på auksjon, altså det offentlige annenhåndsmarkedet.

På auksjon ligger rekorden for et verk på under en million kroner. Skulpturen “Light Bulb Man” (1997–1998) ble klubbet for 825.000 kroner hos Blomqvist i 2007. Rekorden for et maleri ligger på 800.000 kroner da det ble solgt i i 2020, ifølge prisdatabasen Artprice. Det er et bilde datert 1998/99. 

En installasjon ble riktignok solgt for 2,6 millioner svenske kroner i 2013, men den er ikke helt sammenlignbar fordi den består av mange arbeider. 

Til tross for at Melgaard har en enorm grafikkproduksjon, er det lite som er omsatt på auksjon. Kun seks verk, står det i Artprice. Men tegninger og akvareller er det langt større omsetning av, 215 arbeider. Det høyeste tilslaget er på 125.000 kroner for bildet “Shiva dog”, som ikke er datert, men som for Kapitals øyne ser ut til å være utført på slutten av 1990-tallet. På de to neste plassene følger verk datert hhv. 1997 og 1998.

Kan bli ny rekord

Tirsdag 21. november skal igjen en versjon av “Light Bulb Man” selges hos Blomqvist. Auksjonshuset har forhåndsvurdert skulpturen til 2,5–3 millioner kroner, og den kan dermed sette ny rekord i auksjonsmarkedet. 

Estimatet er altså omtrent tre ganger så høyt som tilslaget fra 2007. Inflasjonsjustert og inkludert omkostninger tilsvarer rekordbeløpet ca. 1,3 millioner kroner.

– Hvordan har dere kommet frem til denne prisen? Det er et stort hopp opp fra 2007?

– Det er aldri en fasit når man setter prisen på kunst. Vi kjenner til tilsvarende summer i privatmarkedet, og dette er et veldig kjent verk, sier Elvestad.

Det er vanlig at man lager et opplag av skulpturer. Antallet bør være bestemt og begrenset, så man ikke havner i en situasjon hvor det lages opp mange eksemplarer. Det samme gjelder for grafikk og foto.

Omfattet av forlik

“Light Bulb Man” var gjenstand for en konflikt i mange år mellom Melgaard og hans tidligere velgjører, finansmannen Øystein Nordang. De inngikk et forlik i 2008.

– Til da var det støpt 11 figurer i tillegg til den som finnes i gips. Nordang fikk lov til å støpe opp tre til, forklarer Elvestad.

Disse er med lys inni. Skulpturen som oppnådde rekordprisen var støpt i 2006. Den som selges nå er støpt i 2013–2014.

Blomqvist-sjefen Elisabeth Vik Forsberg poengterer at det er flere eksempler på kunstnere som har havnet på kant med både gallerister og mesener tidligere.

– Munch fikk for eksempel mye kritikk. Det som er sikkert, er at når Melgaards kunst nå havner i annenhåndsmarkedet, vil man legge mye mer vekt på proveniens, altså eierrekken. Men kunstnerskapet hans vil uansett stå seg, mener hun.

“Ta tilbake markedet”

Gitt at investering er et kriterium ved kunstkjøp, ville Kapital vært skeptisk til å handle Melgaard-verk i førstehåndsmarkredet i en så uoversiktlig situasjon. Melgaard hadde i utgangspunktet en stor produksjon som nå er i ferd med å bli enda større. 

Den 19. oktober åpner dørene til en utstilling hos Fineart, hvor riktignok Melgaard selv holder i det kunstneriske. Her skal det selges både skulpturer og grafikk.

“Det var viktig for meg å gjøre denne utstillingen gitt situasjonen rundt grafikken min. Jeg ville ta tilbake mitt eget grafikkmarked,” uttalte Melgaard på Finearts Instagram-konto før åpningen.  

Tidligere har Melgaard laget grafikk med motivet “This Is What I Do to Make Money”.

Luringen.