Fra pandemiens inntog i mars 2020 frem til august i fjor var prisveksten eksplosiv, og mange kjøpte da bolig til høye priser.
Nå har stemningen derimot surnet, og blant boligene i Oslo som hadde visning forrige helg, var det kun 39 prosent som ble solgt. Det er nest svakest av samtlige uker de siste seks årene. Antallet bruktboliger for salg i hovedstaden er også mellom 20 og 30 prosent høyere enn på samme tid i fjor.
Flere av «pandemikjøperne» har med det enten valgt å bite i det sure eplet og solgt med tap, eller nedjustert prisantydningen til en lavere pris enn hva de kjøpte for.
Tapte en halv mill.
Et eksempel på sistnevnte er en leilighet på Majorstuen i Oslo. Den ble kjøpt for 13,3 millioner i fjor, og selges nå med en ny prisantydning på 11,9 millioner. Legger man på omkostninger ved kjøp og salg, kan boligselgerne ende opp med et tap på nesten 2 millioner.
I Neuberggata, også det på Majorstuen, selges det nå en relativt nyoppusset leilighet for 9,85 millioner. Den samme leiligheten ble kjøpt for 10,15 millioner, og selges med det 300.000 kroner billigere.
Nylig ble det også solgt et rekkehus i Åsdalsveien på Nordstrand i Oslo. Det ble sommeren 2020 kjøpt for 9,65 millioner kroner.
I slutten av august i år ble det samme rekkehuset lagt ut for salg med en prislapp på 11 millioner. Ingen kjøpere kjente sin besøkelsestid, og prislappen ble deretter kuttet ned til 10,3 millioner. Heller ikke det førte til salg, og boligen markedsført med en fastpris på 10,6 millioner.
9. oktober var prisantydningen til slutt satt ned til 9,8 millioner, før boligen ble solgt for 9,55 millioner tirsdag denne uken.
Det er 100.000 lavere enn hva boligen ble kjøpt for tre år i forveien.
I tillegg var det ved opprinnelig kjøpetidspunkt en dokumentavgift på rundt 250.000 kroner. Ved salg kan det også anslås meglerutgifter på litt over 100.000.
Boligselgerne har med det tapt til sammen nesten en halv million i løpet av treårsperioden, ikke medregnet eventuelle påkostninger.
«Ny pris»
Søker man på «ny pris» på markedsplassen Finn, nærmest florerer det av boligselgere landet rundt som har måttet nedjustere prisantydningen den seneste tiden. Hele 738 bruktboliger dukker opp i søket. Flere av disse er tidligere kjøpt på høyere nivåer enn hva de nå selges for.
I tillegg er det i noen tilfeller brukt penger på oppussing, som kommer på toppen av omkostninger ved kjøp og salg.
I fjor sommer ble en enebolig i vannkanten på Tjøme lagt ut med en prisantydning på 18,5 millioner. Dagens selgere snappet den gang boligen opp én million over prisforlangende, men forsøker nå å få solgt til 17,9 millioner.
Med en dokumentavgift som alene er på over en halv million, ligger det an til et samlet tap på minst 2 millioner.
Bernt Ankers gate 8 var adressen da en nybygget leilighet i Moss ble overtatt for 5,5 millioner. Nå forsøkes den å selges med en ny pris på 4,9 millioner, men interessen har uteblitt.
I Kirkenes ble en bolig solgt for 4,7 millioner i 2020, mens den nå blir forsøkt solgt for 3,9.
Finansavisen har også registrert mange titalls boliger som nå enten ligger ute med prisantydninger fra, eller er solgt for, 100.000 til en halv million kroner lavere enn hva de opprinnelig ble kjøpt for i løpet av de siste tre årene.
Og selv ikke de mer unike boligene slipper unna markedskreftene:
Da en spektakulær toppleilighet i 10. etasje på Lille Tøyen, med panorama over hele Oslo by og en takterrasse på 42 kvadratmeter ble lagt ut for salg sommeren 2021, var det andre tider - og boligen ble snappet opp til 7,84 millioner. I år er den derimot blitt forsøkt solgt flere ganger uten hell, og ligger nå ute med ny salgspris som er 40.000 kroner lavere enn den opprinnelige kjøpesummen.
Økende tapsandel
Prognosesenteret har sett på andelen boligselgere som taper penger ved å sammenligne kjøps- og salgspris, og legge til transaksjonskostnader. I tillegg har de beregnet den årlige medianavkastningen for tinglyste boliger.
Her er det ikke tatt høyde for kjøpetidspunkt, og tapsandelen vil med det kunne være en del høyere for de som kjøpte bolig i løpet av den dyre pandemiperioden.
– Måler vi på tolvmånedersbasis var tapsandelen på nesten 12 prosent, og den har vært økende siden oktober i fjor, forteller analytiker Marte Herje Strømme.
I september i år var tapsandelen på hele 12,6 prosent, hvilket er en økning på 2,1 prosentpoeng fra måneden før. Tapsandelen var til sammenligning på 11 prosent i september i fjor.
De siste tolv månedene oppnådde det typiske tinglyste boligsalget en årlig avkastning på 3,9 prosent. I september i år ligger det tilsvarende tallet på 3,7 prosent, mens det i august lå på 3,8. Trenden er med det nedadgående.
– I andre ende av skalaen er det de siste tolv månedene 8,5 prosent som har en årlig avkastning over 10 prosent i perioden den var eid. Vi må tilbake til juni 2021 for å se den samme lave andelen.
Beregning av tapsandel og avkastning:
