Torsdag touchet den amerikanske tiårige statsobligasjonsrenten nesten 5 prosent, etter å ha stanset oppturen for denne gangen på 4,98 prosent.
Utover ettermiddagen og kvelden norsk tid sank så renten. Først kom uventet svake vekstsignaler fra Philly Fed-indikatoren. Så gikk Fed-sjef Jerome Powell på talerstolen i Economic Club of New York, og selv om han ble avbrutt av klimaaktivister, bidro innholdet til rentefallet. Klokken 18.15 norsk tid var tiåringen under 4,92 prosent.
Dette ga samtidig oppgang på de tunge, amerikanske aksjeindeksene. Etter kort tid var indeksene tilbake til start igjen.
Gleden kan ha vist seg å være kortvarig. Kort tid etter at talen var over, økte igjen renten, og like etter klokken 18.30 skjøt renten rett til værs, og nådde 4,99 prosent.
Dermed er langrenten på sitt høyeste siden juli 1997. Bare siden inngangen til august har denne toneangivende lange renten steget 1 prosentpoeng og den siste uken er oppgangen på nesten 50 basispunkter.
Holder Fed igjen?
Tidligere i høst har en rekke Fed-representanter tatt til orde for at oppgangen i langrentene langt på vei gjør innstrammingsjobben for Fed. Med høyere langrente er det mindre behov for også å heve styringsrenten, har også Feds hauker uttalt. Slike signaler bidro til at oppgangen i september midlertidig ble avbrutt, og avløst av et lite fall.
Så har imidlertid løpende nøkkeltall fortsatt å overraske på den sterke siden. Ikke minst har den voldsomme veksten i amerikansk sysselsetting slått forventningene kraftig.
Septemberveksten i sysselsettingen viste seg nesten dobbelt så sterk som ventet, med hele 336.000 nye sysselsatte. I september viste inflasjonen tegn til å begynne å stige igjen, etter et nesten vedvarende fall i hele år. Kjerneinflasjonen viste en tolvmånedersvekst på 4,1 prosent.
Denne uken kom turen til detaljhandelstallene, som viste mer enn dobbelt så sterk vekst som ventet.
– Har betydning
Powell understreket torsdag kveld at om det kommer klarere tegn til at veksten holder seg over trend eller at arbeidsmarkedet blir enda strammere, øker et faren for at inflasjonen øker «og det kan åpne for ytterligere tilstramming i pengepolitikken». På veien tilbake til en inflasjon på 2 prosent, må USA gjennom en periode med vekst under trend, innledet Powell med.
Samtidig understreket han at pengepolitikken virker også gjennom de finansielle vilkårene, «og lange renter har vært en viktig faktor bak denne innstrammingen. Vi vil følge med på dette, fordi vedvarende innstramming i finansielle vilkår kan ha betydning for pengepolitikken», sa Powell.
Powell viser også til tegn på at arbeidsmarkedet er i ferd med å kjøle seg noe ned.
«Indikatorer for lønnsveksten viser en gradvis nedgang mot nivåer som er konsistent med 2 prosent inflasjon over tid», sier Powell.
Reaksjonen i rentemarkedet viser at aktørene oppfatter dette som duete signaler fra Powells side, og dermed at sannsynligheten for en ny renteheving i desember i hvert fall ikke har steget.
Høyere terminpremie
Foruten markedets forventninger til rentenivået den nærmeste tiden, hvor styringsrenten er en viktig faktor, består langrentene av terminpremien. Denne har trolig steget i USA, viser analyser fra New York Fed.
Det samme gjelder terminpremiene i norske statsobligasjonsrenter, viser en fersk analyse fra Norges Bank. i 2020-2021 var terminpremien i norske statsobligasjonsrenter godt under 1 prosent. Nå er nivået rundt 3 prosent, viser analysen.
Når terminpremien stiger, indikerer det at merkostnaden ved å låne langt - og dermed sikre et gitt rentenivå flere år frem - stiger. Det gjør, alt annet like, at lange renter isolert sett presses opp, også om markedets forventninger til styringsrenten et år eller to frem skulle synke.
