– Vi hadde laget tre bøker på rad, eller nei, fem bøker. 

– Vi startet med Truls à la Hellstrøm, så gjorde vi en Paris-bok, og så gjorde vi den røde boka med alt mulig, den grønne med grønne ting, og den blå med alt fra havet. Da sa vi at nå er vi ferdige, nå kan vi ikke mer, sier Norges mest profilerte kokk om bokproduksjonen som har funnet sted etter at han ble samboer med Anita Rennan, som også er hans faste fotograf og manager/agent. 

Det er hun som trekker i trådene og passer på at merkevaren Eyvind Hellstrøm er akkurat passe profilert.

Han er Norges desidert mest kjente matmenneske på denne siden av Ingrid Espelid Hovig. Selv om den legendariske TV-kokken var selve innbegrepet av uttrykket “folkekjær”, har Hellstrøm nesten tatt henne igjen hva angår popularitet og kjendisstatus.

Som mangeårig kjøkkensjef og ubestridt leder av restauranten Bagatelle i Oslo – som oppnådde to stjerner i Guide Michelin – sa Hellstrøm stopp i 2009. Da valgte han å fortsette en allerede svært vellykket karriere som kokebokforfatter og beveget seg inn i TV-rutene til hele Norges befolkning gjennom programmer som Hellstrøm rydder opp og Hellstrøm inviterer.

Da duoen Hellstrøm/Rennan hadde fått igjen pusten etter siste utgivelse – som til alt overmål ble kåret til årets kokebok som den tredje på rad – fikk Rennan det for seg at de ikke var ferdige likevel.

– “Du,” sier Anita til meg, “jeg har en god idé, og det er at vi må lage en bok til ungdommen.”

Til ungdommen, med stesønnen

Dermed ble boken Til ungdommen – oppskrifter på digg mat en realitet. Hellstrøm medgir at det er et stykke vei fra denne og tilbake til Nordahl Griegs antifascistiske dikt fra 1936 som de har lånt tittelen fra, uten at det spiller noen større rolle.

– Vi tenkte at dette egentlig er den viktigste boka, fordi det er der vi må skape interessen, få åpnet kjærligheten og entusiasmen for å sette av en time eller to innimellom for å lage mat.

– Eller tre. Eller fem, foreslår medforfatteren av Til ungdommen.

– Sånn som jeg gjør, ja? Ha-ha. Jeg elsker jo å stå på kjøkkenet, men folk flest prøver å unngå å bruke for mye tid på kjøkkenet. Denne boken handler om å inspirere ungdom til å bry seg om maten, fordi den er det viktigste. Du kan løpe og du kan hoppe, du kan bruke timer i slalåmbakken, men når alt kommer til alt er maten viktigst, tenker vi.

Høstens sannsynligvis yngste bokdebutant, Nils Rennan Lilleheie (14), sønn av Anita Rennan og hennes tidligere ektemann, skuespilleren og komikeren Håvard Lilleheie, er rørende enig med bonuspappaen.

– Vennene mine spiser mye junkfood, og det er ikke mange som lager mat så ofte hjemme. Endel av dem gjør det, men hver gang de kommer hit og får smake Eyvinds mat koser de seg. Da snakker de bare om hvor mye de elsker det.

– Så trikset er å lage god mat?

– Nils’ interesse kommer jo derfra, at han har fått god mat, både hos mamma og pappa, sier Hellstrøm.

Nils og Eyvind har bodd sammen, annenhver uke, gjennom de siste åtte årene, men hvor lenge har de laget mat sammen?

– Hele tiden, ler Hellstrøm. 

– Nei, det begynte vel etter en spaghettirett. Nils kom hjem med noen kompiser etter skolen, og da fikk de spaghetti med blåskjell eller noen greier, og da var de superbegeistra. Matinteressen til Nils har vel vokst de siste tre–fire årene.

– Har du lært ham mye?

– Ja, en god del.

– Hva er det viktigste du har lært av Eyvind, Nils?

– Det er vanskelig å si, det er så mange viktige ting.

– Tomatsaus, foreslår Hellstrøm.

– Ja, du har lært meg å lage masse gode sauser, det har du. Og å posjere egg. Hvordan tilberede kjøtt ordentlig bra.

– Du fikk samme spørsmål for litt siden, og å sitte til bords og spise og bruke kniv og gaffel er en ting, og det er fint å oppleve det gode måltid og alt det, god smak, men du sa noe annet også.

– Ja, det handler ikke alltid om sluttproduktet, om selve måltidet det blir til, men om prosessen og jobben med å lage det. Det er ikke bare maten man kan nyte, men å lage den også. Jeg har lært å sette pris på hele prosessen, fra du kutter grønnsakene og setter sammen ingrediensene og bygger smakene, til du setter tallerkenen på bordet, forteller Nils entusiastisk før Eyvind iler til med et ledende spørsmål:

– Og hvordan bruker vi tallerkener her i huset? Er de kalde eller er de varme?

– De pleier å være varme.

Snakker som en kokk

Er det en egen ukedag hvor Nils lager middag i husholdningen Rennan/Hellstrøm, eller hvor han og Eyvind lager middag sammen?

– Nei, ikke ennå, men vi får se hva som skjer, sier den unge kokebokforfatteren.

– Utfordringen ligger vel i at vi er så impulsive hele gjengen, sier hans vesentlig eldre motstykke. 

– Vi går litt ut og spiser også innimellom, men ikke så ofte, og vi er mye ute og reiser, så da må vi få i oss litt mat. Da er jeg ganske god, fordi jeg vet hvor vi skal gå. Vi kaster ikke bort tid og penger på tullete steder, presiserer mannen bak guidebøker som Gode adresser og Bonjour Paris.

Hva liker Nils best å lage selv?

– Det er vanskelig å si, det kommer litt an på dagsformen. Det spørs hvordan jeg føler meg. Spaghetti er alltid artig, å lage pastadeigen. Mange synes det virker nesten litt truende, at det er overveldende mye å gjøre, men det er faktisk ikke så vanskelig å lage pasta. Det er masse andre ting jeg også liker å lage, som er artig å lage, men det spørs helt.

– Du begynner å snakke som en kokk, du.

Bekreftelsen på det kommer lynraskt.

– Hvis du stiller meg det samme spørsmålet, så får du det samme svaret, jeg aner virkelig ikke, sier Hellstrøm.

– Lær deg en rett, eller to, eller tre. Eller fem.

Skal Nils bli kokk selv?

– Ikke profesjonell, det tror jeg ikke. Jeg skal bli komiker.

– Det er vel også litt situasjonsbetinget. Spør du ham i morgen, skal han bli biolog, sier Hellstrøm.

Sånn er det å være ung. Da bruker man litt tid på å bestemme seg for det ene og det andre, men om Nils Rennan Lilleheie blir komiker eller kokk, vil ingen av delene være spesielt overraskende, både arvelig og sosialt “belastet” som han er.

– Man vet jo aldri hva man vil bli, men uansett er denne boken ment som en appell til ungdommen, sier Hellstrøm. 

– Lær deg en rett, eller to, eller tre. Eller fem. Det har du glede av, uansett i hvilken situasjon du befinner deg. Ikke baser livet ditt på at alle andre skal stå og koke sammen noe mat for deg, og ikke bli ødelagt av den der industridritten som ikke er bra i det hele tatt. Det lønner seg å investere i litt tid på kjøkkenet.

– Denne boka er laget på en sånn måte at du kan prøve ut alle rettene. Så kan du finne noe du både liker smaken på, men forhåpentligvis også liker å lage, som du synes er gøy å lage. Da har du funnet to gode ting, fordi det er bedre at du lager noe du både liker å spise og lage enn noe du kun liker å spise. Hvis kokken ikke er glad, så merker du det i maten, presiserer Nils.

– Det er bra sagt, men har du noen gang merket det her, at kokken ikke er glad? spør mentoren og flirer, ikke uten en viss selvironi. 

For Eyvind Hellstrøm er muligens ikke kjent for alltid å være glad, en ekte solstråle?

– Ha-ha, en solstråle hele veien. Men alvorlig talt, du må lage noe som du synes er gøy. Hvis ikke blir det bare plunder og heft.

Nils bor annenhver uke med mamma og med pappa, så hvordan er det med matlagingen i hans andre hjem?

– Det trenger vi ikke snakke om, sier 14-åringen diplomatisk.

Rent bortsett fra et noe “uheldig” bilde Nils sendte Eyvind av en fiskegrateng en gang, har Hellstrøm utelukkende pene ting å si om Håvard Lilleheies matkyndighet.

– Han er utrolig matinteressert, og veldig opptatt av å spise godt.

– Han er bare ikke så flink til å rydde opp etter seg, sier Nils. 

– Jeg pleier å si at han kunne blitt kokk, men han kunne ikke blitt vaktmester.