Sår tvil om rentetoppen
Kronekursen er i ferd med å spise opp det uventede fallet i inflasjonen. Derfor bikker Marius Gonsholt Hov nærmere en renteheving i desember.


– Nå er kronekursen vel 4 prosent svakere enn Norges Bank har anslått. Skulle dette bestå, vil det alene være nok til etter hvert å trekke kjerneinflasjonen opp igjen med nettopp 0,4 prosentpoeng, anslår sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Det, 0,4 prosentpoeng, er like mye som kjerneinflasjonen havnet under Norges Banks prognose i september.
Fortsatt er hans hovedscenario at Norges Bank er ferdig med sine rentehevinger, og følgelig holder renten uendret i desember.
– Men jeg blir stadig mer usikker.
Markedet priser opp
Hov viser til at også markedsprisingen nå er i ferd med å bikke i favør av nok en heving i desember.
– Prisingen har lenge vært 50/50, men nå har rentemarkedet begynt å prise inn en liten sannsynlighetsovervekt for en renteheving i desember.
Hov ser nå bare én faktor som fortsatt kan sikre uendret rente i desember:
– Vi er helt avhengig av at inflasjonstallene for oktober og november overrasker desto mer på nedsiden.
I september var kjerneinflasjonen 0,4 prosentpoeng lavere enn Norges Banks prognose, nøyaktig like mye som den svake kronen nå trekker inflasjonsbildet opp.
– Og da har jeg bare regnet inn den initiale effekten på inflasjonen via importprisene, og ikke andrerundeeffekten via lønnsdannelsen, understreker Hov.
– Går aldri med på det
Selv om kortsiktige kjerneinflasjonstall, altså målingene i oktober og november, skulle holde seg under Norges Banks prognose, mener Hov det nå er en åpenbar risiko for en julegave i form av en ekstra renteheving.
Hov mener Norges Bank har brent seg før, og at også det taler for en ny renteheving:
– De har ingenting å tjene på å fremstå som for forsiktig på et prematurt tidspunkt.
Norges Bank er mer opptatt av inflasjonsdynamikken fremover enn målingene måned for måned, tror Hov.
– Og de er særlig på vakt mot dynamikken vi nå ser, hvor lønningene bidrar klart mer til den samlede prisveksten.
Sammen med klare tegn til at økte driftsmarginer også løfter prisene og svak produktivitetsvekst, gir dette klare føringer for hvordan Norges Bank tenker.
– Norges Bank er klart mer på fortellingen om at den høye inflasjonen har det meste av opprinnelsen fra utenfor landegrensene, men slik dynamikken er nå, går de aldri med på at det importerte sjokket også bare blåser over av seg selv.